Generelle regler

Her finner du Dagbladets husregler - oppdatert vinteren 2015.

Her kan du laste ned Dønn ærlig - Hennes etiske husregler.

Her kan du laste ned Dønn ærlig - KKs husregler.

Her er VGs interne trafikkregler for god VG-skikk.

1. Er det du skriver sant
2. Kan du dokumentere at det er sant
3. Har vi aktverdig grunn til å publisere det

Her kan du laste ned etiske husregler for Budstikka.

Retningslinjer for Advokatbladet

Vedtatt på Hovedstyremøte 7.- 8. mai 2004

Advokatbladet er en nyhets-, informasjons- og kommunikasjonskanal mellom Advokatforeningens valgte ledelse, sekretariatet og medlemmene. Bladet skal på lederplass uttrykke organisasjonens synspunkter og holdninger slik at disse også blir kjent for allmennheten.

Bladets redaktør arbeider etter retningslinjene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. (Bekreftet i nytt vedtak i Hovedstyret i 2010)

Journalistikken rettes mot rettstilstanden, de juridiske profesjoner, rettsvesenet i sin alminnelighet og mot advokatyrket i særdeleshet. Redaksjonelt innebærer dette en åpen og kritisk linje i alle relasjoner, også når det gjelder kritikkverdige forhold i egne rekker. Det er et mål å stimulere til debatt i bladet.  Advokatbladet skal være åpen for debatt om foreningens synspunkter, holdninger og vedtak. Angrepne parter skal så langt mulig informeres, og gis anledning til å svare samtidig med at kritikken trykkes, dog ikke slik at leserinnlegg utstyres med redaksjonell hale.

Redaktør for Advokatbladets fagsider JU§NYTT er underordnet bladets redaktør og har ansvaret for å produsere og levere stoff til midtsidene innenfor den leveringsfrist som oppgis.

Advokatbladet har sitt eget budsjett. Redaktøren legger frem budsjettforslag for Redaksjonsrådet som anbefaler dette overfor Hovedstyret. Regnskapet føres av Sekretariatet. Redaktøren mottar hver måned saldobalanse, og rapporterer kvartalsvis til Redaksjonsrådet.

Bladets prosentvise innhold av annonser bør ikke overstige 30 %. Sidetallet reguleres ut fra dette.

Hovedstyret ansetter bladets redaktør og er bladets styre.

Advokatbladets Redaksjonsråd består av 4 medlemmer som Hovedstyret oppnevner, informasjonssjefen i Advokatforeningen møter som observatør. Redaksjonsrådet har fullmakt fra Hovedstyret til å være det konsultative og rådgivende organ for redaktøren i økonomiske, redaksjonelle og fagjuridiske spørsmål.

Oppnevnelsene til Redaksjonsrådet gjelder for tre år av gangen. Redaktøren er sekretær og saksbehandler for Redaksjonsrådet.  Redaksjonsrådet møter minst fire ganger årlig. Redaksjonsrådet kan ved behov innkalle forretningsfører, annonsekonsulent eller fagredaktør når saker innen deres områder behandles.

TV 2s etikkreglement

Som mediebedrift og allmennkringkaster har TV 2 et særlig behov for integritet og troverdighet. Som TV 2-ansatt har du ansvar for å ivareta både bedriftens og ditt eget renommé. Denne plakaten er et internt regelverk og skal tolkes i lys av de øvrige reguleringer og avtaler TV 2 er bundet av. Ved tvil bør du alltid søke råd/godkjenning fra ledelsen. Dette er en revidert versjon, godkjent i ledergruppen oktober 2011.

1 Generelle bestemmelser

1.1 TV 2s etikkreglement gjelder for alle ansatte i TV 2. Hver enkelt har et selvstendig ansvar for å ivareta både TV 2s og egen anseelse, troverdighet og integritet.

1.2 TV 2s etikkreglement bygger på pressens etiske regelverk, god markedsføringsskikk og god forretningsskikk. Reglementet skal tolkes i lys av de lover, reguleringer og avtaler som setter rammene for TV 2s virksomhet.

1.3 Etiske vurderinger er vanskelige. I tvilstilfeller skal TV 2s ansatte alltid søke råd eller godkjenning hos sine overordnede.

2 Ansvar og integritet

2.1 TV 2s ansatte skal selv leve opp til de etiske standarder vi krever av andre.

2.2 Ansatte i ledende stillinger, programledere og redaksjonelt ansatte har et særlig ansvar for å opptre på en måte som ikke skader TV 2s troverdighet eller anseelse.

2.3 TV 2s ansatte skal ta hensyn til at private uttalelser og handlinger kan bli identifisert med TV 2 og påvirke TV 2s integritet og hvordan seere og lesere oppfatter TV 2s redaksjonelle budskap.

2.4 TV 2s ansatte skal opptre under eget navn i sosiale medier og vise særlig aktsomhet hvor uttalelser gis spontant og til mange.

2.5 Det er god presseskikk å skille kommentatorvirksomhet fra annen journalistikk. Som redaksjonell medarbeider skal du ikke tilkjennegi dine meninger om en sak du dekker eller på saksfelt du må anta det kan bli aktuelt for deg å dekke. Dette gjelder også blogger, sosiale medier og debattinnlegg.

2.6 Programledere og profilerte reportere som utgjør en del av TV 2s redaksjonelle uttrykk og i allmennheten vil oppfattes som representanter for TV 2, har et særlig ansvar for varsomhet på dette punkt.

2.7 TV 2s ansatte skal ikke fremtre i reklame for eller markedsføre tredjeparts virksomhet eller produkter.

3 Intern informasjon

3.1 Alle ansatte i TV 2 har taushetsplikt når det gjelder virksomhetsplaner, forretningshemmeligheter og andre sensitive nærings- og personopplysninger de blir kjent med gjennom arbeidet i TV 2.

3.2 Opplysninger som blir gitt i redaksjonsmøter eller i redaksjonslokalet kan skade bedriften eller det redaksjonelle arbeidet dersom de blir gjort kjent gjennom sosiale medier eller i offentlig ordskifte.

4 Ikke utnytt TV 2-tilknytningen

4.1 TV 2s ansatte skal ikke utnytte sin posisjon som TV 2-tilknyttet i egen vinnings hensikt. TV 2s ansatte skal ikke bruke sin tilknytning til TV 2 til å skaffe seg rabatter eller andre fordeler som ikke er fremforhandlet av og gjelder for TV 2 som organisasjon.

4.2 TV 2s ansatte har ikke anledning til å motta gaver eller andre påskjønnelser fra TV 2s forretningsforbindelser utover det som har rent symbolsk verdi. Deltakelse på reiser, middager og andre sosiale arrangementer skal alltid avklares med overordnet og være begrunnet av faglig innhold eller av at det er av særlig betydning at TV 2 er representert.

5 Arbeid for andre enn TV 2

5.1 TV 2s ansatte skal ikke utføre arbeid for andre der dette kan være i konflikt/konkurranse med TV 2 eller påvirker de funksjoner man har for TV 2 negativt.

5. 2 Oppdrag og arbeid for andre skal alltid være godkjent av TV 2. Det samme gjelder selvstendig næringsvirksomhet blant TV 2-ansatte.

6 Tillitsverv, investeringer og eierinteresser

6.1 TV 2s ansatte skal være aktsomme slik at ikke egne økonomiske disposisjoner gjør at det kan stilles spørsmål ved den enkeltes eller TV 2s uavhengighet eller integritet.

6.2 TV 2s ansatte skal være svært varsomme med besittelse av aksjer og eierandeler i andre virksomheter.

6.3 TV 2s redaksjonelt ansatte skal ikke handle i aksjer, derivater av aksjer eller andre slike aksjerelaterte produkter (for eksempel konvertible obligasjoner eller andre verdipapirer som kan relateres til en eierposisjon) uten at dette er akseptert av arbeidsgiver. Tilsvarende skal redaksjonelt ansatte heller ikke handle slike verdipapirer gjennom andre selskaper der de har en eierandel.

6.4 TV 2s ansatte skal være bevisst at informasjon man får gjennom arbeidet for TV 2 kan være innsideinformasjon som ikke kan eller skal utnyttes eller gis til andre.

6.5TV 2s ansatte skal ikke påta seg tillitsverv eller ha eierinteresser i virksomheter som står i et konkurranseforhold til TV 2, TV 2s underleverandører eller selskaper der TV 2 har betydelig eierandel. TV 2s ansatte skal heller ikke påta seg tillitsverv eller ha eierinteresser i selskaper som leverer varer eller tjenester til TV 2, TV 2s underleverandører eller selskaper der TV 2 har betydelig eierandel.

7 Kort om kilder og journalistisk atferd

7.1TV 2s ansatte skal opptre redelig i forhold til og holde avtaler med kilder og medvirkende. Enhver omgang med kilder skal tåle offentlighet.

7.2 TV 2s ansatte skal sikre at det som publiseres er faktisk korrekt og ta skritt for å sikre at feil rettes når de oppdages. Faktasjekk, kildekontroll/kildeangivelse og samtidig tilsvar skal gjennomføres før publisering skjer.

7.3 TV 2s ansatte skal som hovedregel ikke foreta utbetalinger som kan oppfattes som ”smøring”. Nasjonal lovgivning skal alltid respekteres. Situasjoner hvor utbetalinger kan reise tvil skal alltid avklares med overordnet på forhånd.

8 Varsling

8.1 TV 2s ansatte har plikt til å varsle internt om lovbrudd og forhold som kan sette liv og helse i fare. TV 2s ansatte oppfordres også til å varsle om kritikkverdige forhold som uetisk opptreden og vesentlige brudd på interne regler og retningslinjer.

8.2 TV 2-ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold både skriftlig og muntlig til overordnet, administrerende direktør, styrets leder eller verneombud.

9 Informer oppdragstakere

9.1 TV 2-ansatte som gir oppdrag til eksterne aktører skal sørge for at disse gjør seg kjent med og forplikter seg til å overholde de etiske retningslinjer TV 2s virksomhet bygger på.

Tillegg til etikkplakaten, vedtatt av Redaktørmøtet i TV 2, 27. mai 2010:

Sosiale medier og offentlig ordskifte

1. Vær varsom i sosiale medier

TV 2 forvalter en av landets sterkeste merkevarer. Mediebedriften oppfordrer ansatte til å delta i ulike sosiale medier, men som TV 2-ansatt har du ansvar for å ivareta både bedriftens og ditt eget renommé. I sosiale medier er det svært kort vei til publisering og du bør tenke gjennom om innlegg kan være i konflikt med øvrige plakater, lojalitetshensyn og regler man som redaksjonelt ansatt er bundet av. Dette gjelder spesielt åpne profiler som kan leses av alle og i tilfeller der man presenterer seg som representant for TV 2. Programledere og profilerte reportere som utgjør en del av TV 2s redaksjonelle uttrykk og i allmennheten vil oppfattes som representanter for TV 2 har et særlig ansvar for varsomhet på dette punktet.

2. Vær varsom med intern informasjon

Opplysninger som blir gitt i redaksjonsmøter eller i redaksjonslokalet kan skade bedriften eller det redaksjonelle arbeidet om det blir gjort kjent gjennom sosiale medier eller i offentlig ordskifte.

3. Dine meninger må ikke skade troverdigheten

Det er god presseskikk å skille kommentarvirksomhet fra annen journalistikk. Som redaksjonell medarbeider skal du ikke tilkjennegi dine meninger om en sak du dekker eller kan komme til å dekke. Dette gjelder også blogger, sosiale medier og debattinnlegg. Programledere og profilerte reportere som utgjør en del av TV 2s redaksjonelle uttrykk og i allmennheten vil oppfattes som representanter for TV 2 har et særlig ansvar for varsomhet på dette punktet.

Er du i tvil på noen av disse punktene, bør du søke råd fra din redaksjonelle arbeidsleder. 

KVALITETSSIKRING KRISTIANSAND AVIS

SJEKKLISTE.

Følgende skal alltid sjekkes før en sak kommer på trykk i KA:

HVEM: Har du i saken svart på HVEM (Hvem gjelder det, hvem får det konsekvenser for, hvem er ansvarlig, hvem tok initiativet, hvem rammes/berøres)- og er navnene stavet riktig?

HVA: Har du forklart på en enkel og lettfattelig måte HVA som er sakens kjerne, hva saken egentlig handler om, hva som er poenget. Dette bør komme høyt opp i saken.

HVOR: Hvor foregår det? Har du et bilde med referansepunkt, slik at leseren kjenner seg igjen og slik at tekst og bilde «snakker sammen»?

HVORFOR: Har du forklart sammenhenger på en enkelt og forståelig måte?

-Kontrollspørsmål, hvorfor gjør vi saken?

SAMTIDIG TILSVARSRETT: Er det noen, privatpersoner, organisasjoner eller andre som kritiseres eller som det stilles spørsmål ved i saken? I såfall må de få mulighet til å gi sin kommentar. Det holder ikke å si at man har prøvd, eller å sende sms. Har de ikke fått gitt tilsvar, skal saken ikke på trykk.

FLERE KILDER: Hvem bør uttale seg i saken? Har du flere kilder i saken? Uavhengige kilder? Er det noen i saken som kommer med påstander det kan reises tvil om? Alle saker skal så langt det er mulig ha flere kilder.

VÆR KRITISK: Hvem tjener på at vi skriver denne saken? Kan det på noen som helst måte reises tvil med motivet til dem vi intervjuer/ kilder? Husk å stille kritiske spørsmål. Går vi noens ærend?

TEKSTREKLAME: Kan saken på noe som helst vis være tekstreklame? I såfall bør vi gå en ekstra runde om vi skal lage saken, hva slags vinkling vi har og hvilke kilder vi bruker. Finn gjerne en uavhengig kilde. Hvis saken like gjerne kunne ha vært en annonse for et firma, burde den heller være nettopp det. Dropp saken! Finnes det andre elementer i saken som er tekstreklame, stryk det!

TA REGI: Hvor passer det best å møtes for foto? Hva er vinklingen på saken og hvem bør være med. Tenk gjennom dette FØR du drar ut på en sak, og ta regien selv.

BILDE: Hvem handler saken om og hvor skjer det vi skriver om. Vær DER DET SKJER, NÅR DET SKJER. Ikke gi deg før du er i mål med bildet. Har saken bærende bilde? Har du navn på alle? Har du tenkt oppslag og henvisningsbilde? Hvis saken handler om at noen spiller kamp, bør bilde være av at de spiller kamp. Ikke at de står og prater fx. Vis det saken handler om.

PRIORITER: Alle bilder skal prioriteres med 1, 2, 3 osv. Er det et bilde til oppslag på førsteside. Kaller du det OPPSLAG FØRSTESIDE. Hvis du ikke har et bærende bilde du er fornøyd med er saken ikke ferdig. Dette må du vite FØR du drar fra jobben du er ute på.

KOMPISLESING/ KORREKTUR: Alle saker SKAL leses gjennom av annen person før de er ferdige.

SITATER: Er intervjuobjektene riktig sitert? Er det uklarheter rundt hva de har sagt/ ment? Gå en ekstra runde.

SITATSJEKK: Har du overholdt avtaler gjort med intervjuobjektet vedr fx sitatsjekk? Gi i såfall en konkret tidsfrist og vær tydelig på hva som gjelder.

RETTELSER: Ingen rettelser skal på trykk uten at de er forelagt redaktør

Et par kontrollspørsmål:

-Har du et forhold til noen av kildene som kan gjøre at det stilles spørsmål ved din objektivitet?

- Er det noe ved temaet som gjør at det kan stilles spørsmål ved din måte å løse saken på?

LENGDE PÅ SAKEN: Er saken innenfor 3200 tegn? Hvis ikke: stryk!! Undersak, 800 tegn. Faktaboks. Maks en undersak.

TITTEL: Kort og poengtert

INGRESS: Kort, poengtert. Har du lagd den aller beste ingressen? Hvis ikke: gå en runde til eller ber om hjelp. Maks to linjer.

Hver enkelt journalist som skriver for Kristiansand Avis er ansvarlig for at disse kriteriene følges.

Etniske husregler – flerkulturell huskelap

HUSK at etniske minoriteter utgjør omlag ti prosent av befolkningen.

HUSK å behandle representanter for etniske minoriteter som enhver rogalending. Minoritetene er meningsberettiget også i saker som ikke angår dem spesielt.

HUSK at alle grupper i redaksjonen har et selvstendig ansvar for å inkludere representanter for etniske minoriteter i kildenettet og for å presentere innvandrere som den ressursen de er i det norske samfunnet, i kulturlivet, arbeidslivet osv. 

Vær varsom med å knytte problemstillinger til etnisitet.

IKKE BLAND BEGREPENE

Religiøse, kulturell og etnisk tilknytning er ikke det samme.
Forskjellen mellom en fundamentalistisk muslim, en praktiserende muslim og en kulturell muslim er omtrent det samme som mellom tilsvarende kristne grupperinger. Muslimer fra f.ekspl. Somalia og Pakistan har felles religion men ulik kultur osv.
Sett deg særlig godt inn i saker som omhandler kultur, religion, etnisitet og hudfarge, før du skriver. Rådfør deg med kolleger.

VÆR SPESIELT VARSOM I KRIMINALSAKER
En gjerningsmanns opprinnelse er sjelden relevant, utseende enda sjeldnere.
Vær så presis som mulig der hvor beskrivelse av etnisitet er relevant.
Henvis til nasjonalitet framfor samlebegrep som "innvandrer".
Ikke bruk begreper som minoritetene selv misliker (neger, mulatt o.l.)
Vær kritisk til ekspertene. Ekspertise på ulike nivå (skole, barnevern, sosialomsorg, politi, osv) kan også ha oppfatninger som bygger mer på oppfatninger enn på fakta.

La ikke norske eksperter alene kommentere konflikter eller problemer i innvandringsmiljøene.

Her kan du laste ned etikkreglene til Egmont HM

Her kan du laste ned de etiske retningslinjene for Nordsjø Media som omfatter avisene Jærbladet, Solabladet, Dalane Tidende, Strandbuen, Bygdebladet, Gjesdalbuen, Lyngdals Avis, Sandnesposten og Hafrsfjord Budstikke.

Dagsavisens presseetiske retningslinjer

Revidert 15. mars 2011

 De presseetiske retningslinjene i Dagsavisen er bygget på Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. Dagsavisens egne retningslinjer for redaksjonelle medarbeidere skal sikre at vår journalistikk er etterrettelig og redelig, med det mål å opprettholde tilliten hos våre lesere.

1. Dagsavisens samfunnsrolle

1.1. Dagsavisens journalistikk er fri og uavhengig av politiske partier, økonomiske interesser og myndigheter.

1.2. Dagsavisen skal være en modig avis som setter et kritisk søkelys på samfunnet og de som utøver makt. Redaksjonsledelse og medarbeidere har et ansvar for å sikre at vår journalistikk er godt underbygd med fakta, og er presentert på en måte som er i tråd med gjeldende presseetikk.   

1.3. Dagsavisen er en meningsbærende avis med et klart ståsted på venstresiden. Vi skal spille en sentral rolle som en kommenterende stemme, og som en premissleverandør i samfunnsdebatten.

1.4. Dagsavisens redaksjonelle behandling av kilder og fakta skal være saklig og balansert, og ikke farges av avisens politiske ståsted.

2. Integritet og ansvar

2.1. Ansvaret for det redaksjonelle innholdet er en del av redaktøransvaret. Hver enkelt medarbeider har ansvar for å opptre slik at det ikke er tvil om deres integritet og troverdighet, slik det er nedfelt i disse retningslinjene.

2.2. Medarbeidere bør ikke ha økonomiske bindinger som kan skape interessekonflikter i det redaksjonelle arbeidet.

2.3. Medarbeidere plikter å informere redaksjonsledelsen om forhold som kan gjøre den enkelte inhabil i forhold til å utføre oppgaver. Redaksjonsledelsen avgjør om medarbeideren er habil til å dekke en sak.

2.4. Ingen medarbeidere må drive med korttidshandel av aksjer og verdipapirer.

2.5. Medarbeidere som jobber med politikk og økonomi kan ikke eie enkeltaksjer i kommersielle selskaper.

2.6. Medarbeidere skal ikke ha tillitsverv i politiske partier, organisasjoner eller bedrifter som kan skape tvil om deres uavhengighet.

2.7. Medarbeidere skal ikke delta i underskriftsaksjoner eller aksjoner som kan skape tvil om deres uavhengighet.

2.8. Medarbeidere bør som regel ikke dekke saker som involverer nære familiemedlemmer eller nære venner.

3. Forholdet til kilder

3.1. Kildepleie er en viktig del av medarbeidernes arbeid, men må ligge innenfor retningslinjene for integritet.

3.2. Kildepleie bør skje innenfor rammene av et profesjonelt forhold mellom kilde og journalist. Dagsavisens medarbeidere skal ikke ha en relasjon til sine kilder som involverer dem i kildenes privatliv.

3.3. Kildevernet er ufravikelig. Upublisert kildemateriale – bilder, tekst eller muntlige opplysninger – skal ikke utleveres eller formidles til utenforstående.  

3.4. Dagsavisen skal i hovedsak basere sin journalistikk på åpne kilder med fullt navn. Anonyme kilder kan brukes når dette er måten vi best kan presentere viktig informasjon. Anonyme kilder har en særlig viktig rolle i dekningen av de politiske prosessene. Der det ikke truer kildevernet skal vi søke å gi leseren en beskrivelse av kildens troverdighet og posisjon.

3.5. Det må stilles spesielt strenge krav til kildekritikken når det brukes anonyme kilder.

3.6. Personkarakteristikker skal ikke baseres på anonyme kilder.

3.7. Det er redaksjonsledelsen som vurderer grunnlaget for bruk av anonyme kilder.

3.8. Opplysninger fra kilder som er gitt løfte om kildevern publiseres under redaktørens personlige ansvar og bedriftens økonomiske ansvar. Den enkelte medarbeider plikter derfor å oppgi disse kildene på forespørsel ansvarlig redaktør, slik at en avgjørelse kan fattes på best mulig grunnlag.

4. Sponsing og betaling

4.1. Dagsavisen betaler som hovedregel selv sine reportasjereiser. Redaksjonsledelsen kan la medarbeidere delta på betalte reiser dersom den finner at det ikke kan skapes tvil om deres uavhengighet.

4.2. Medarbeidere bør ikke motta gaver eller ytelser knyttet til arbeidet for avisen, hvis disse er av en slik størrelse at det kan oppstå tvil om deres uavhengighet.

4.3. Medarbeider skal aldri utnytte sin posisjon til egen økonomisk vinning.

4.4. Medarbeidere skal verken privat eller profesjonelt bidra til markedsføring av kommersielle produkter.

4.5. Journalistiske oppdrag utenfor avisen kan bare gjøres etter tillatelse fra redaksjonsledelsen.

4.6. Når Dagsavisen er sponsor, skal det skje med full redaksjonell frihet. Sponsoravtaler inngås utelukkende på forretningsmessig grunnlag.

5. Når vi siterer

5.1. Leseren og intervjuobjekt skal kunne være trygge på at meningsinnhold eller direkte uttalelser er gjengitt riktig.

5.2. Direkte uttalelser gjengitt med sitatstrek skal gjengis mest mulig presist.  Bruk av sitattegn betyr alltid at det er et direkte sitat vi gjengir, og sitatet skal gjengis mest mulig ordrett.

5.3. Medarbeidere skal klargjøre under sine kildesamtaler om uttalelser fra en kilde er ment for publisering.

5.4. Dagsavisen kan gi intervjuobjektene adgang til gjennomlesing av sine sitater.

6. Publisering og identifisering

6.1. Identifisering av personer for kriminelle eller andre kritikkverdige forhold skal vurderes individuelt i hver enkelt sak.

6.2. Det taler for identifisering hvis det dreier seg om personer som har misbrukt tillit som er gitt dem i form av en viktig samfunnsposisjon, eller hvor siktelsen kan ha betydning for den framtidige tilliten vedkommende blir vist av samfunnet.

6.3. Dagsavisen skal utvise stor varsomhet ved trykking av bilder av omkomne personer som kan identifiseres.

ETISKE HUSREGLER FOR VÅRT LAND

1. Innledning

1.1 Grunnlag

Vårt Land er en kristen dagsavis. Grunnlaget for vår virksomhet finner vi i våre vedtekter. Avisen har dessuten vedtatt en visjon for virksomheten, som utdyper og supplerer vedtektene.

Vedtektene sier at vi skal drive en dagsavis på evangelisk-luthersk grunn. Det innebærer at våre etiske regler må kunne forsvares ut fra kristen etikk.

Vi har ved å utgi dagsavis også forpliktet oss på det felles etiske regelverket for pressen i Norge, som blant annet kommer til uttrykk i Vær Varsom-plakaten.

Vedtektene sier at avisen står ubundet av de politiske partier, og ikke kan bli organ for noen særskilt kirkelig organisasjon. Her har vi altså et særskilt formulert uavhengighetskrav.

Vi har formulert fire verdier vi ønsker å styre etter: Raus, redelig, musisk og djerv. I denne

sammenhengen er særlig verdien redelig relevant. Vi har definert verdien redelig slik: «Vi er troverdige og til å stole på. Vi skal være åpne om våre hensikter og behandle mennesker med respekt».

1.2. Redelighet

Vårt Land har valgt ståsted og verdigrunnlag. Vår journalistikk skal ikke være nøytral. Det betyr ikke at vi kan se bort fra faglige krav til etterrettelig journalistikk.

Redelighet tilsier at vi skal tilstrebe å gi en sann og riktig framstilling. Vi skal ikke i utgangspunktet ta parti for noen. Idealet er at to meningsmotstandere begge vil synes at de faktiske forhold er korrekt framstilt, selv om de kan være uenige om tolkningen av dem. I vitenskapelig sammenheng kalles dette intersubjektiv gyldighet.

Rett forstått er dette det samme som objektivitet. Objektivitet er ofte blitt forstått som nøytralitet eller som balanse. Men man er ikke objektiv om man lar være å ta stilling til hva som er rett eller nøyer seg med å la alle få fremme sitt syn. Objektivitet krever at vi også gjør det som er mulig for å finne ut hva som er sant.

En mer formell definisjon av objektivitet gis gjennom negasjonen - manglende objektivitet:

En artikkel er ikke objektiv dersom følgende kriterier er oppfylt:

- Artikkelen inneholder faktiske feil. Om den mangler vesentlige momenter, er det også en feil.

- Disse feilene favoriserer systematisk en bestemt oppfatning, og det er en oppfatning som journalisten må antas å ønske å fremme.

Objektivitetsidealet legger dermed i praksis hovedvekten på kildearbeid - på å skaffe og verifisere fakta - og dernest på at analysen skal baseres på disse fakta.

1.3 Uavhengighet

Leserne skal kunne ha tillit til at medarbeiderne i Vårt Land har gjort sitt beste for å klarlegge de faktiske forhold, blant annet ved at vi vurderer informasjon fra alle kilder like kritisk. Leserne skal være trygge på at vi ikke har skjulte interesser av å framstille et saksforhold på en bestemt måte. Dette er en vesentlig forutsetning for å oppfylle objektivitetsidealet.

Alle bindinger som redaksjonelle medarbeidere har til organisasjoner, interessegrupper eller til egne økonomiske interesser, kan skape tvil om dette.

Men det er ikke mulig å være totalt uavhengig. For en avis som bygger virksomheten på verdier, er det ønskelig å ha medarbeidere som er engasjert i mange sammenhenger, både i kristen virksomhet og I samfunnet for øvrig. Slikt engasjement bør likevel ikke føre til at man setter seg i en stilling der det kan oppstå tvil om hvor lojaliteten ligger.

1.4 Habilitet

Habilitet handler om at det ikke skal oppstå berettiget tvil om at vår journalistikk styres av

utenforliggende hensyn, som personlige interesser og bindinger til andre. Det avgjørende er ikke hvorvidt dette faktisk er tilfellet, men at vi ikke setter oss i en situasjon der det kan stilles berettigede spørsmål ved våre motiver. Hver enkelt medarbeider har et selvstendig ansvar for å ivareta sin habilitet.

1.5 Åpenhet

Den viktigste sikkerhetsventilen i forhold til uheldige bindinger, er åpenhet. Redaksjonelle medarbeidere har plikt til å opplyse sjefredaktøren om bindinger og økonomiske interesser som har eller kan få betydning for egen eller avisens habilitet og omdømme. Det gjelder også opplysninger om ektefelle, samboer eller umyndige barn. Dette skal registreres i en protokoll, som skal være tilgjengelig for vedkommende avdelingsleder. Sjefredaktøren kan offentliggjøre denne informasjonen dersom det anses som nødvendig.

Avdelingslederen avgjør, eventuelt sammen med sjefredaktøren, om disse bindingene er av en slik art at vedkommende ikke skal skrive om bestemte emner.

Sjefredaktøren rapporterer sine eventuelle bindinger til styreleder.

2. Om journalistisk objektivitet

2.1. Tillitsverv

Medarbeidere i Vårt Land kan ikke ha tillitsverv som reiser berettiget tvil om redaksjonens integritet.

Vårt Land ønsker samfunnsengasjerte medarbeidere, men de bør ikke ha formelle eller uformelle posisjoner som gjør at de opptrer som aktører i de prosessene og institusjonene Vårt Land skal drive journalistikk på.

Jo større makt det er knyttet til tillitsvervet og jo nærmere tillitsvervet er til arbeidsfeltet vedkommende har i redaksjonen, jo mer forsiktig må man være.

Ingen redaksjonelle medarbeidere bør ha viktige maktposisjoner i samfunnet, særlig ikke i kristelige organer. Landsstyrer, hovedstyrer og bispedømmeråd er eksempler på organer som medarbeidere ikke kan være medlemmer av. Det samme gjelder riksdekkende styringsorganer i partier og interesseorganisasjoner. Rent faglige organisasjoner er unntatt. Det må stilles strengere krav til redaktører enn til øvrige medarbeidere. Redaktører bør bare ha lokale tillitsverv.

Redaksjonelle medarbeidere bør være varsomme med å dekke organisasjoner eller interessegrupper der nær familie eller nære venner har sentrale stillinger, verv eller arbeidsforhold. Dette gjelder for eksempel der disse personene sitter i landsstyre, hovedstyre eller bispedømmeråd.

2.2 Journalistisk virksomhet utenfor Vårt Land

Journalister i Vårt Land kan, etter avtale med sin avdelingsleder, påta seg journalistiske oppdrag utenfor huset. Slike skal ikke hindre vedkommende i å utføre journalistiske oppgaver i Vårt Land med integriteten i behold.

Artikler og bilder av eksklusiv art skal ikke videreformidles til andre media før de har stått på trykk I Vårt Land.

2.3 Reiser

Som hovedregel betaler Vårt Land sine reiser selv.

Unntak fra regelen kan gjøres når tilbudet gir adgang til journalistisk interessante områder som ellers ikke er tilgjengelige, eller når tilbudet gjør det mulig å få utført journalistisk prioriterte oppgaver som redaksjonen ellers ikke har ressurser til.

Redaksjonsledelsen avgjør om det er aktuelt å fravike hovedregelen.

Den som inviterer skal på forhånd informeres om at Vårt Land på fritt grunnlag bestemmer de

journalistiske prioriteringene på reisen og hva som skal publiseres.

En restriktiv holdning til sponsede reiser gjelder også når vi kjøper stoff av frilansere.

Vårt Land skal ikke delta på reiser som har til hensikt å gi reklame for næringsvirksomhet.

Journalister står fritt til å søke og motta stipender som tildeles i samarbeid med presseorganisasjonene, Fritt Ord og lignende.

2.4 Økonomi

Eierskap i bedrifter kan gi bindinger som skaper tvil om vår habilitet. Redaksjonelle medarbeidere bør derfor være varsomme med å pådra seg slike bindinger. Redaktører må vise spesiell aktsomhet.

Vi ser en prinsipiell forskjell mellom langsiktig sparing i aksjer og kortsiktig aksjespekulasjon. Hvis man er ute etter kortsiktig gevinst, er muligheten større for at man kan ha personlig fordel av artikler som blir skrevet. I tillegg kan stort engasjement i aksjespekulasjon oppleves som problematisk i forhold til avisens verdigrunnlag, og dermed skade avisens omdømme.

Redaksjonelle medarbeidere i Vårt Land skal ikke drive kortsiktig aksjehandel. I praksis betyr det at aksjer ikke kan omsettes før etter seks måneder. Dette gjelder også andre egenkapital- og

låneinstrumenter, som for eksempel opsjoner og obligasjoner. Slik aksjefond i dag fungerer, ser vi ingen avgjørende forskjell på aksjefond og enkeltaksjer.

Redaksjonelle medarbeidere skal uoppfordret opplyse til sjefredaktøren om økonomiske interesser - også i nærmeste familie - som har eller kan få betydning for egen habilitet eller avisens omdømme. Dette skal registreres på samme måte som øvrige bindinger omtalt under punkt 1.5. Sjefredaktøren rapporterer sine eventuelle bindinger til styreleder.

2.5 Fakta, kommentarer og meningsytringer.

Vær Varsomplakaten krever at det klart skılles mellom fakta og kommentar. Det skal gå klart fram når avisens ansatte gir uttrykk for meninger i våre spalter.

Ansatte i Vårt Land skal vise lojalitet mot avisens formål og ideologi og den meningsprofilen sjefredaktøren ut fra dette mener avisen skal ha. Nyhetsjournalister må være forsiktige med meningsytringer som kan så tvil om deres journalistikk er uavhengig.

Vi har følgende regler for meningsjournalistikken i avisen:

1. Vis respekt, særlig for dem du er uenig med

2. Unngå nedsettende karakteristikker

3. Ikke så tvil om andres motiver

4. Ikke fordrei andres meninger

5. Hvis du bruker egne eller andres private erfaringer i argumentasjonen,

vær obs på at du ikke utleverer andre eller bruker dem for egne formål.

6. Ikke generaliser enkeltpersoner ut fra gruppetilhørighet (muslimer,

fundamentalister, pietister etc)

7. Sjekk så langt som mulig at de fakta du går ut fra er korrekte.

Det er ønskelig at redaksjonelle medarbeider deltar i samfunnsdebatten utenfor Vårt Land. Men de må ikke ytre seg på en måte som kan skade avisens omdømme eller skape tvil om avisens redaksjonelle linje.

6. Sosiale medier/internett

6.1 Vårt Lands nettsider.

Det er ingen prinsipiell forskjell på å skrive på Vårt Lands egne nettsider som vl.no eller verdidebatt.no og å skrive i papiravisen. De samme etiske regler gjelder. Dersom man oppretter egne blogger på Vårt Lands nettsider, er det i prinsippet underlagt de samme regler som skriving av kommentarer i papiravisen.

6.2 Blogger og sosiale medier.

Å skrive blogg på internett eller å delta i sosiale medier som twitter og facebook, er i prinsippet det samme som å delta i den offentlige debatt ved innlegg i aviser, deltakelse i fjernsynsdebatter eller på debattmøter.

Det er ønskelig at VL-medarbeidere er aktive i samfunnsdeltakere. Men det må ikke skje på en slik måte at det går ut over den journalistiske troverdigheten. Spesielt viktig er det at nyhetsjournalister ikke tar stilling på en slik måte at det skaper tvil om deres journalistikk er uavhengighet.  Ansatte i Vårt Land må heller ikke ytre seg slik at de skader avisens omdømme.

3 Annonsering og markedsføring

3.1 Annonsering

Annonser som forsøker å etterligne redaksjonelle sider eller som benytter faksimile av redaksjonelt stoff, tillates ikke.

Annonser som i form og utstyr kan forveksles med redaksjonelt stoff skal merkes «annonse».

Annonser som strider mot lovverket, er villedende eller har et innhold som strider med avisens linje, tillates ikke. Det gjør heller ikke annonser som er unødig provoserende i form eller innhold.

Det skal være et klart skille mellom annonseavdelingen og redaksjonen.

Annonse-/informasjonsbilag skal produseres i annonseavdelingen.

Annonseselgere skal ikke oppsøke redaksjonen for å få informasjon om planlagte artikler.

Annonser fra organisasjoner som har sponset journalistreiser, skal ikke henvise til artikler som har stått på trykk i Vårt Land.

3.2 Markedsføring

Aktiviteter knyttet til abonnementssalg og annet markedsføringsarbeid skal ikke baseres på redaksjonell medvirkning.

Vårt Lands omtale av egne sponsor-arrangementer og virksomheter i Mediehuset Vårt Land skjer ut fra en redaksjonell vurdering.

4. Forhold til kilder

4.1 Kildebruk

Det er god presseskikk å være kritisk i valg av kilder, bruke flere uavhengige kilder og å kontrollere at opplysningene er korrekte.

Vårt Land har som hovedregel å bruke åpne kilder. Det styrker vår troverdighet. Anonyme kilder kan brukes der vi bringer videre vesentlige opplysninger som ellers ikke ville blitt kjent. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk. Vårt Land har et særlig ansvar for å bruke et bredt kildegrunnlag.

4.2 Sitat

Det må være et absolutt krav å gjengi uttalelser korrekt. Leseren skal være trygg på at uttalelser og meningsinnhold er riktig. Dette er også en forpliktelse overfor intervjuobjektene.

Endring av uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Vi har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektenes uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

Intervjuobjekter bør, dersom de ber om det, få vite hva de er sitert på. I noen tilfeller forlanger hun/han å trekke hele intervjuet. Dette må vurderes fra sak til sak. Kontakt

avdelingsleder dersom du er i tvil om hva du skal gjøre.

Vi bør være åpne for at ønske om å gjøre endringer i manus kan skyldes at vi ikke har vært presise nok eller ikke har forstått hva de har villet formidle

Myndighetspersoner og andre medievante mennesker kan likevel ikke regne med å få gjøre større endringer i manus utover å rette opp i faktafeil og/eller rydde opp i åpenbare misforståelser. Men «vanlige folk» og mindre medievante intervjuobjekter bør få lettere adgang til å korrigere eller justere uttalelsene sine

Vi må sikre oss at de som blir intervjuet, er klar over:

- Premissene, at det er en intervjusituasjon.

- At meningsinnholdet i det de sier vil kunne komme på trykk.

- At meningsinnholdet i uttalelser ikke kan endres etter at intervjuet er over, bortsett fra rent faktiske

feil.

- At journalisten står fritt til å redigere uttalelsene, så lenge innholdet ikke endres.

Hovedpoenget med sitater er at de skal være korrekte gjengivelser av det som ble sagt. Vi følger likevel den vanlige norske konvensjon:

- Anførselstegn angir nøyaktige sitater

- Sitatstrek gjengir innholdet i det som ble sagt, men ikke ordrett. For eksempel kan språklige feil og inkonsekvenser rettes opp, og kronglete språk forenkles.

Endelig er indirekte tale også en form for sitat. Det gir mulighet for å gjengi hovedinnholdet i resonnementer, men uten å bruke de samme ord. Men også indirekte tale må stemme med innholdet i det som ble sagt.

4.3 Kilders mulighet for å styre informasjon

Kilder vil gjerne ha en mulighet for å styre informasjonen de gir oss ut fra sine premisser. I

utgangspunktet ønsker vi å få informasjonen uten noen restriksjoner, men her kan man komme i et giogta-forhold, hvor alternativet kan være ingen informasjon. Noen regler å gå etter:

- Avisen mottar som hovedregel aldri informasjon mot løfte om taushetsplikt.

- Sperrefrist kan oppfattes som en tidsbegrenset avtale om taushetsplikt. Det gir kildene mulighet til å styre tidspunktet for informasjon. Vi godtar sperrefrister som har til hensikt å gi oss mulighet til å sette oss bedre inn i stoff, og som skal stille alle medier likt. Men også sperrefrist er i utgangspunktet en avtale som forutsetter to parter. Når vi aksepterer å motta stoff med sperrefrist, inngår vi en slik avtale.

Men kildene kan ikke ensidig styre vårt tidspunkt for informasjon ved selv å pålegge oss en sperrefrist. Vi vurderer selv berettigelsen av en sperrefrist.

omgang med profesjonelle informasjonsmeglere/lobbyister skal du kreve å vite hvem som er

oppdragsgiver. Vær obs på ikke å bli kildestyrt i din fremstilling av en sak.

4.4 Barn som kilde

Barn og unge har rett til å ytre seg og Vårt Land skal la dem komme til orde. Men vi skal være ekstra aktsomme når barn intervjues. Vis hensyn. Unngå å la barna uttale seg om foreldrenes meninger og holdninger. Ikke bruk bilder eller tekst som kan virke belastende eller kompromitterende.

Vårt Land har et særskilt ansvar for å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt godkjenning.

Er barnet under 16 år, er det en hovedregel å kontakte foresatte for godkjenning.

Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.

4.5 Elektroniske kilder

For Vårt Land på nettet gjelder selvsagt de samme retningslinjene som for papiravisen. Det er likevel verdt å være klar over at tempo og stadig publisering av saker krever ekstra årvåkenhet av journalister og arbeidsledere.

Internett og annet elektronisk materiell, herunder bilder og grafikk, fordrer skjerpede krav til

kildekritikk. Elektronisk verktøy er allemannseie og åpner dermed for forfalskning og manipulasjon.

Gjennom årvåkenhet, aktsomhet og bruk av flere uavhengige kilder er det vår oppgave å skille de seriøse fra de useriøse aktørene.

Vi skal være oppmerksomme på at nettsteder og andre elektroniske kilder som gir et autorativt inntrykk, kan være forfalskninger, enten med oppdiktede navn og adresser, eller forfalskninger i andres navn. Hvis i tvil, søk råd hos eksperter internt eller eksternt.

Når man siterer saker som har vandret på nettet, bør man så langt som mulig sjekke opprinnelsesnettstedet.

5 Bilder

5.1 Manipulering

Nyhets- og reportasjebilder skal ikke manipuleres. Dokumenteringsverdien i slike bilder må bevares.

Manipulering av bilder er tillatt i illustrasjonssammenhenger. Det bør tydelig framgå at bildet er manipulert, og bildene skal merkes med «illustrasjonsfoto»/«fotomanipulasjon».

.2 Ulykker og katastrofer

Vi bør være meget forsiktig med bruk av bilder som viser døde og lemlestede mennesker fra ulykker, terrorhandlinger etc.

Forsiktighet må også vises når vi formidler bilder av mennesker i ekstremt pressede situasjoner, for eksempel overlevende fra ulykker.

Hensyn skal tas både til de som avbildes og til de som bildene presenteres for.

5.3 Personvern

Vis respekt for mennesker i følelsesladede situasjoner, for eksempel i bønn, sorg eller sterk affekt.

Når en fotograferer mennesker i lignende sammenhenger eller på offentlige steder, bør en tilstrebe å få de avbildedes tillatelse til å publisere bildet.

Som hovedregel skal tillatelse fra foreldre eller foresatte innhentes ved fotografering av barn under 16 år.

5.4 Gjenbruk

Brukes et bilde i en annen sammenheng enn den opprinnelige, bør en være aktsom. Om nødvendig, kan en informere om det i bildetekst: «Bildet er tatt i en annen sammenheng».

5.5 Nettet

Bilder som blir lastet ned fra nettet eller mottatt via epost, kan være manipulert. Sjekk ektheten i

bildene, dersom avsender ikke er velrennomert eller tidligere benyttet av Vårt Land. Vær oppmerksom på hva slags bilder du kan laste ned og bruke, og hvilke som er omfattet av opphavsrett.

Her kan du laste ned Sunnmørspostens redaksjonelle retningslinjer.

Her kan du laste ned Nettavisens reglement for aksjehandel og antikorrupsjonsregler.