Privatliv

Krenkelser av privatlivets fred er, fra 1. oktober 2015, regulert i straffelovens § 267:

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som bare har deltatt ved teknisk bistand eller distribusjon av et blad eller tidsskrift produsert i riket. Tilsvarende gjelder for kringkastingssendinger.

Straff etter første ledd kan bortfalle dersom meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller meddelelsen er blitt gjengjeldt ved en krenkelse av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse.

Bestemmelsen setter forbud mot, uten samtykke eller aktverdig grunn, å offentliggjøre opplysninger om en persons privatliv. Dette gjelder uansett om opplysningene er sanne eller usanne. Bestemmelsen viderefører i hovedsak innholdet i den tidligere lovbestemmelse (§390), men virkeområdet for hva som regnes som "offentlig" er noe utvidet, i den forstand at det etter den nye loven vil være tilstrekkelig at meddelelsen er "egnet" til å nå et større antall personer. Det vil altså ikke lenger være et ufravikelig krav at dette faktisk har skjedd. Strafferammen er også hevet noe, fra tre måneder til ett år. Her, som på ærekrenkelsesområdet, er det imidlertid erstatning som er det praktisk sett viktige formålet når mediene blir trukket for retten.

Til tross for at det har vært økt oppmerksomhet rndt temaet privatlivets fred og mediene de siste årene, er det fortsatt svært lite rettspraksis hva gjelder medienes brudd på privatlivets fred. De siste ti årene har vi hatt tre saker for Høyesterett:

• Et par som var kjent fra TV-serien "Big Brother", gikk i 2003 til sak mot Se og Hør, etter at bladet i tre reportasjer omtalte et angivelig brudd mellom dem, og hvor de også intervjuet en ung kvinne som påstod å ha hatt et intimt forhold til mannen i parforholdet, mens de fortsatt var sammen. Saken gikk til Høyesterett, hvor de fikk medhold, og 380.000 kroner i erstatning. Høyesterett (førstevoterende) la blant annet vekt på at selv om de to hadde søkt oppmerksomhet gjennom "Big Brother" og også senere hadde latt seg intervjue og avbilde om sitt forhold, så måtte de etter en viss tid (det var gått over ett år siden deres siste intervju) ha lov til å "slå av lyskasterne".
• NRK viste et sammendrag av flere filmsekvenser fra overvåkingskameraer på "Plata" i Oslo, opptak som var stilt til rådighet av politiet. Blant dem som kunne sees på filmen var en pent kledd privatperson som kjøper narkotika, med sin lille stedatter på armen. Mannen gikk til søksmål mot NRK, med påstand om krenkelse av privatlivets fred. Høyesteretts (førstevoterende) konkluderte med at det dreide seg om et forhold av stor samfunnsmessig betydning, og at det var viktig å vise det aktulle filmklippet for å anskueliggjøre "alminneliggjøringen" av narkotikasalg. Retten la også vekt på at mannen bare i begrenset grad var identifisert.
• Se og Hør tok - uten samtykke - bilder av et kunstnerektepar som viet seg i strandsonen på Tjøme i Vestfold, en privat eiendom, men med allmenn ferdselsrett. Paret gikk til søksmål mot Se og Hør, blant annet for krenkelse av privatlivets fred. Under dissens ble Se og Hør frifunnet i Høyesterett, blant annet med den begrunnelse at en vielse har en offentlig side, at man hadde valgt å legge arrangementet til et sted med allmenn ferdsel, at det var til dels spektakulære elementer i vielsen, og at reportasjen som sådan ikke var krenkende i sitt innhold.

 Dette er viktige spørsmål å stille dersom du vurderer å publisere det vi normalt vil betrakte som opplysninger om private forhold knyttet til enkeltpersoner:

• Er det en offentlig person?
• Er det en offentlig sak?
• Har opplysningene relevans for en offentlig sak eller en sak av stor samfunnsmessig betydning?
• Er opplysningene av en krenkende karakter?
• Kan saksforholdet forklares og illustrerer like godt uten bruk av de private opplysningene?