IPIs World Congress i New York 2022

Stipendrapport: Torbjørn Røe Isaksen, samfunnsredaktør E24

IPI er en medlemsorganisasjon, og Norge har tradisjonelt hatt en relativt sterkt tilstedeværelse.

Programmet, det første etter pandemien, hadde fire hovedstolper:

• Smart journalisme du kan stole på
• Motstandsdyktighet og rettigheter
• Bærekraftige medier som tjener samfunnet (communities)
• Tenke lokalt, handle globalt.

Programmet var en blanding av plenumssesjoner og noe mindre sesjoner. Spennet var bredt, fra mer praktiske foredrag om hvordan bruke digitale verktøy i journalistikken til diskusjoner om medieøkonomi og pressens demokratiske rolle.

Bakteppet var, som i verden for øvrig, mørkt. En fri og uavhengig presse vil i enhver tid være utsatt for et visst press utenfra, men som en uavhengig kritiker av makt, vil presset kunne øke dersom samfunnsdebatten polariseres. Enn si om myndighetene selv ser alternative narrativer og kritikk som en direkte trussel.

Åpningssesjonene understreket dette alvoret – og ga, må jeg innrømme, den særegne formen for takknemlighet og følelse av privilegier vi nordmenn ofte kan føle i møte med den store verden der ute. En panelsamtale samlet redaktører fra USA, Nigeria, Pakistan og Ukraina. Overføringsverdien til norske forhold er nok begrenset. På den annen side ga det et ytterligere innblikk i hvordan press mot en uavhengig presse ofte er et første faresignal også i demokratier. Og heller ikke i Norge kan vi være immune mot spørsmålet “hva ville vi gjort?”.

Et savn i panelsamtalene som diskuterte pressen i lys av politikken, var noen dypere analyser av hvordan pressen som sådan dekker hele spekteret av perspektiver og meninger i befolkningen. Et interessant panel om mangfold diskuterte både mangfold slik vi ofte forstår det (kjønn, kulturell bakgrunn etc.) og mangfold i politiske perspektiver (f.eks. hvordan amerikanske PBS dekket abortvedtaket i Høyesterett når de fleste i redaksjonene var svært kritiske). Det var fruktbare samtaler også for norske forhold, ikke minst for en næringslivspublikasjon som E24. Næringslivet, særlig toppsjiktet, er fortsatt mannsdominert og hvitt. Det har også en tendens til å speiles i hvem som leser økonomistoff. Samtidig blir pressen ofte beskyldt for å ha et for snevert “Oslo-perspektiv” og mangle stemmer fra hele landet.. Det er en viktig diskusjon som slett ikke bør avfeies.

Disse panelene oppfylte mitt første mål med deltagelse som var å forstå mer om pressens samfunnsrolle og oppdrag.

De aller mest interessante programpostene for min del, var allikevel knyttet til journalistisk metode og til medieøkonomi.

“Unmasking the anonymous” av BBC-journalist Paul Myers, og et panel om nye metoder for nyhetsinnhenting, var svært interessante. Som redaktør var det nyttig å få større forståelse for hvilke verktøy journalistene har til rådighet. Sesjonene ga også gode argumenter for å heve kunnskapen om dette i redaksjonen. Også som skrivende kommentator var det noe å hente her. Dette er et løst inntrykk, men kommentarjournalistikken er trolig tregere med å ta i bruk nye metoder enn andre deler av journalistikken. Kommentarer er ofte meningstunge eller baserer seg på et relativt etablert kildenettverk. Hvis det er en ambisjon med mer analyserende kommentarer med større vekt på faktainformasjon, kunne mange av de verktøyene som ble presentert kommet til nytte.

De relevante panelene var svært gode bidrag til mitt oppsatte mål nummer to: å bygge større faglig forståelse for det journalistiske arbeidet, inkludert mitt eget arbeid som skrivende.

Diskusjonene om medieøkonomi, for eksempel forholdet til platformene, viste at problemstillingene er nokså like i de fleste land. Interessant nok var en av konferansens sponsorer Googles News Initiative (https://newsinitiative.withgoogle.com/). Platformene er en stor utfordring også for store mediehus som Schibsted (E24s eier), men for mindre, lokale medier kan utfordringen være eksistensiell. Noen klar løsning fanget jeg ikke opp.

Paneler om internasjonalt samarbeid var interessante særlig i lys av E24s lederrolle i arbeidet med de lekkede Dubai-dokumentene med massive mengder data om hvem som eier i skatteparadiset.

Mitt siste mål var å komme tettere på kollegaer i andre land. Jeg kom tettere på de norske kollegaene som var tilstede, og fikk naturlig nok også snakket med mange andre.

Samtidig er arrangementet litt for preget av at mange har vært der tidligere og kjenner hverandre. Store seanser med løs mingling krever sin sosiale mester for å komme inn i samtaler. Et råd til arrangørene må derfor være å legge enda bedre til rette for møter kollegaer imellom.

Men alt i alt, som titusenvis av skolebarn har sagt det tidligere, var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Oslo 19.10.22, Torbjørn Røe Isaksen, Samfunnsredaktør i E24