Bruk av kunst og foto i mediene

Kunstverk som ikke er tekst kan det siteres fra, og i visse tilfeller også gjengis fullt og helt i mediene. Dette gjelder særlig der kunstverket i seg selv er gjenstand for aktuell interesse, men også i enkelte andre sammenhenger kan de brukes eller siteres fra. Da vil det ofte være slik at rettighetshavere har krav på å bli forespurt først eller uansett har krav på betaling. Også fotografirettigheter reguleres i åndsverkloven, enten som andre kunstverk eller som fotografisk bilde etter åndsverkloven §23.

Åndsverkloven §29 gir en generell sitatrett og er særlig aktuell i tekstlig sammenheng, men i noen grad er bestemmelsen også brukt ifm bilder og film. Bruken av bestemmelsen i slik sammenheng er særlig drøftet i Høyesteretts avgjørelse i Fiskescenesaken (Rt-2010-366), der Gøril Mauseth ble tilkjent erstatning og oppreisning av NRK-TV for urettmessig bruk av en nakenscene fra filmen "Brent frost".

Åndsverkloven §37 gir regler om bruk av kunstverk og fotografi i tilslutning til tekst i kritisk eller vitenskapelig fremstilling, og kan være aktuell for illustrasjon i anmeldelser av kunstverk, film, teater, bok o.l., men NB! - ikke i digital form. I §36 er det regler om bruk av kunstverk og fotografier som aktuell illustrasjon og særlig når verket selv er gjenstand for aktuell interesse, og §30 åpner for gjengivelse i de tilfellene der kunstverket ikke er hovedmotiv. Lovens §31 gir adgang til å gjengi kunstverk som er satt opp utendørs når det ikke klart er hovedmotiv og til fritt å gjengi bilder av bygninger. Lovens §36 har spesielle regler for gjengivelse av verk i reportasje på film og ved kringkasting. Endelig er rettighetene til fotografiske bilder særlig regulert i lovens §23.

Husk plikten til å oppgi kilde/opphavsmann ved gjengivelse av kunstverk!

Husk også at det ikke er noe som heter rett til å bruke faksimile. Loven kjenner ikke dette uttrykket. Gjengivelse av bilde eller tekst i faksimile er like lovstridig som å gjengi bildet i seg selv og teksten i seg selv - i alle tilfeller når gjengivelsen er så stor og kvaliteten så god at den i realiteten erstatter vanlig gjengivelse.

Rettspraksis: Borgarting lagmannsrett fastslo i Faksimilesaken (RG-1997-390) at "Bruk av faksimiler er ikke særskilt lovregulert, og rettighetene til opphavsmennene til verk som er gjengitt i faksimile, reguleres av de alminnelige regler om opphavsrett." Er faksimilen så stor at det i realiteten - med dagens trykkekvaliteter - er jevngodt med selve bildet, så er det en gjengivelse i lovens forstand.

Kunstverk som brukes til nyhetsreportasje

Åndsverkloven §37 første ledd gir anledning til vederlagsfritt å gjengi offentliggjort kunstverk og fotografisk verk i tilslutning til tekst i en kritisk eller vitenskapelig fremstilling, i den utstrekning formålet tilsier det. Bestemmelsen gjelder ikke for fremstillinger av allmennopplysende karakter, men vil neppe utelukke seriøse anmeldelser av bøker, teater, film, utstillinger m.v. i mediene.

Paragrafens andre avsnitt gir anledning til på samme måte å bruke fotografisk verk (ikke kunstverk) også når den skriftlige framstillingen er av allmennopplysende karakter, men da må det skje mot vederlag.

Åndsverkloven §36, andre ledd gir anledning til å gjengi offentliggjort kunstverk og fotografisk verk som illustrasjon til medias nyhetsreportasjer uten forhåndstillatelse, men i slike tilfeller skal det normalt betales vederlag til opphavsmannen. Det er den som bruker illustrasjonen som plikter å ta kontakt med opphavsmannen for å avtale vederlag. Derimot, når verket selv er gjenstand for aktuell interesse knyttet til en hendelse, for eksempel at det er stjålet, at det er gjort hærverk, at det er solgt, at det er flyttet eller lignende, kan verket gjengis i nyhetsreportasjen uten vederlag, slik det fremgår av §36, første ledd.

Når et verk skal brukes som illustrasjon utenom nyhetsreportasje, må det innhentes forhåndstillatelse og avtales vederlag. Mange billedkunstnere har overlatt klarering av sine kunstverk til BONO.

Dersom verket (og det gjelder oftest fotografiske verker, tegninger og grafikk) er skapt "med henblikk på gjengivelse i media", gjelder ikke denne retten til å bruke det til å illustrere nyheter og tillatelse må innhentes av den som har rettigheten. Formålet med dette er å sikre at mediene ikke kan gjengi konkurrentenes nyhetsbilder. Karikatur- og kommentartegninger kan ikke gjengis av andre uten tillatelse.

Retten til fotografiske bilder

Åndsverkloven §23 inneholder bestemmelsen om fotografens enerett også til sine fotografiske bilder. Fotografiske bilder har noenlunde tilsvarende vern etter åndsverkloven som andre åndsverk. Regelen i §36 er viktig for fotografiske bilder, i det disse ikke kan brukes til å illustrere nyhetsreportasjer når bildet er tatt med sikte på bruk i nyhetsmedier. §23 lister opp hvilke paragrafer som også gjelder for fotografiske bilder.

Rotterfangeren i Fredrikstad november 2010.

I kommentarlitteraturen er det drøftet hva som omfattes av regelen om at man ikke uten tillatelse kan gjengi bilder som er tatt med henblikk på gjengivelse i avis, tidsskrift eller kringkasting. Vil for eksempel bilder tatt av tilfeldige forbipasserende, og som gir eller selger sitt bilde til en redaksjon, falle inn under unntaket? Ole-Andreas Rognstad synes å mene at de ikke gjør det. I sin bok "Opphavsrett" (Universitetsforlaget, Oslo, 2. utgave 2019), side 366, skriver han: "Utgangspunktet får nok være at det er de egentlige pressefotografiene og pressetegningene som må klareres, mens mer "tilfeldige" prestasjoner dekkes av tvangslisensen".

Bildet over, av det som ble kalt en monsterrotte i Fredrikstad, tatt av en avisleser, gikk landet rundt i ulike nettaviser høsten 2010, og det ble krevd inn honorarer for bildebruken. Det var da ikke bildet i seg selv som var nyheten, men i påfølgende nyhetsdekning av spørsmålet om nettavisredaktørene skulle betale honorar for bildet, var det blitt en nyhetssak i seg selv og kunne i den forbindelse gjengis i avis, tidsskrift eller kringkasting. Om dette også gjelder bruk på nett, som her, det er enda en annen diskusjon!

Rettspraksis: Forskjellen mellom det å ha rett til å bruke et verk som illustrasjon til nyhetshendelse vederlagsfritt eller bare mot betaling av vederlag kom godt fram i Faksimilesaken (RG-1997-390). Se og Hør brakte faksimile av et intervju og foto i Dagbladet, av hjemkomsten til en musikkartist og hans kone, etter at de hadde giftet seg i utlandet i mai 1991. Ukebladet mente at man kunne gjengi Dagbladets tekst og bilde uten vederlag fordi det dreide seg om en nyhetshendelse som omhandlet de to som var fotografert. Retten godtok at bladet kunne bruke bildet uten å be om forhåndstillatelse, fordi det illustrerte en nyhetsreportasje om at paret var gift - som var nyhetshendelsen. Men i og med at Dagbladets bilde som sådan ikke var selve nyhetshendelsen, måtte likevel Se og Hør betale vederlag for bruken. (Etter denne tid er loven endret, slik at verk og bilder som "er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrift eller kringkasting" uansett faller helt utenfor bruksretten i første setning i bestemmelsen.) 

"17. mai-paragrafen"

Åndsverkloven §36, tredje ledd inneholder en spesialbestemmelse for "fjernsynsselskap", som fritt i "korte utdrag" av begivenheter av stor allmenn interesse kan gjengi åndsverk som inngår i "utdraget". Dette kalles gjerne "reportasjeregelen" eller "17.mai-paragrafen". Bestemmelsen gir også grunnlag for å lage reportasjer fra nye teaterforestillinger eller show, åpning av utstillinger etc.

Kunstverk som tilfeldigvis kommer med i bakgrunnen

I §30 åpnes det for å gjengi slike verk i de tilfellene hvor verket utgjør "en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen". Dette vil dekke de tilfeller der kunstverket tilfeldigvis kommer med på et bilde eller opptak, men ikke er hovedmotiv.

Utendørs kunstverk som er satt opp på offentlig sted

Åndsverkloven §31 gir anledning til å avbilde kunstverk (og fotografisk verk) som er varig satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei, men likevel slik at opphavsmannen har krav på vederlag hvis verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig. Mediene kan altså bruke avbildninger av slike utendørs kunstverk som illustrasjon uten å innhente samtykke, men er likevel pliktig til å betale for bruken når illustrasjonen er hovedmotiv. Legg merke til at dette gjelder utendørs kunstverk og ikke f eks innendørs utsmykning i rådhus, museum, skoler, sykehus e.l. Skjer avbildningen i forbindelse med at verket selv er gjenstand for reportasjen, gjelder reglene i §36 - se ovenfor.

Byggverk kan fritt avbildes og gjengis

Bygninger er det ingen restriksjoner på; de kan fritt avbildes og gjengis i journalistiske sammenhenger. Dette framgår av lovens §31, andre ledd. Ved bruk av f eks arkitekttegninger, gjengivelse av spesielle bygninger og lignende, er det god presseskikk å oppgi arkitektens navn.

Litteratur om fotorett (se generell liste under "TEKST OG TALE"):

  • Jon Wessel-Aas: Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk, Cappelen Damm, Oslo 2016.
  • Theo Jordahl: Fotorett i mediene, Juristforbundets forlag, Oslo 1996.
  • Andreas Galtung: Fotografiloven med kommentarer. Tano, Oslo 1991.