18 tiltak for mediemangfold

I notatet peker NR på at mediebransjen i løpet av kort tid har vært gjennom tre revolusjoner:

• En teknologisk revolusjon som har fullstendig endret forutsetningene for først og fremst modell a). Distribusjon er ikke lenger et konkurransefortrinn for etablerte medier. Hvem som helst kan distribuere – billig og hurtig.
• Den teknologiske revolusjonen har ført oss frem til en kulturell revolusjon. Publikum vil finne og lese nyheter der de er. De vil ikke oppsøke aviskiosken – aviskiosken skal komme til dem.
• Den kulturelle revolusjonen har igjen ført til en markedsmessig revolusjon. De som har noe å selge oppsøker de arenaene hvor publikum er, basert på den teknologiske og kulturelle revolusjonen. De vil oppsøke publikum direkte – uten å gå veien om aviskiosken og de tradisjonelle mediehusenes distribusjon.

Til sammen har disse tre revolusjonene bidratt til at de tradisjonelle mediehusenes forretningsmodeller i stor grad er smadret, heter det i notatet.

NR mener det knapt noen gang har vært større mediemangfold og journalistisk mangfold enn akkurat nå, og at heller ikke det beste av norsk journalistikk noen gang har vært bedre enn nå. "Samtidig er det åpenbart at mange redaksjoner og mediehus nå er så hardt presset hva gjelder journalistiske ressurser at man sliter med å opprettholde solid journalistisk dekning på samfunnsområder hvor man tidligere var tilstede. Det prioriteres langt hardere. En helt sentral redaktøroppgave nå er å velge bort saker og stoffområder", skriver NR i sitt notat, som altså munner ut i 18 ulike punkter, adressert både til bransjen selv, og til myndighetene:

a) Bransjen selv må

• Utvikle nye og bedre betalingsløsninger.
• Utvikle nye modeller for stoffdeling og samarbeid (hvilket ikke er i motstrid med ønsket om mangfold, tvert imot).
• Være til stede på de plattformer og de arenaer hvor publikum er.
• I større grad snakke med publikum og i mindre grad til dem.
• Hele tiden stille oss spørsmålet hvem det er vi ikke når.
• Dokumentere egen virksomhet, synliggjøre betydningen av journalistikken og hvorfor den er viktig.

b) Myndighetene må (journalistiske rammevilkår):

• I langt større grad legge til rette for utnyttelse av offentlige data i journalistisk. sammenheng. Det tok to og et halvt år å få frigjort aksjonærregisteret, og regjeringen kjempet hardt mot et enkelt tiltak som har gitt mye viktig og samfunnsrelevant journalistikk.
• Generelt gjør det langt enklere å søke og å få tak i offentlig informasjon og dokumentasjon – blant annet gjennom en oppdatering av offentleglova.
• Tydeliggjøre redaksjonelle miljøer og det ansvar som følger med redaktørinstituttet, blant annet gjennom å innføre en egen medieansvarslov.
• I forlengelsen av dette styrke og tydeliggjøre kildevernet – ikke bare i sin materielle kjerne, men også i praksis, gjennom å være svært restriktive hva gjelder muligheter for kommunikasjonskontroll, avlytting, dataavlesing osv som er rettet mot eller som kan avsløre medienes kilder.
• Sørge for rammevilkår hva gjelder rettighetsutnyttelse som både ivaretar opphavsmennene, men som samtidig gir muligheter for utnyttelse av åndsverk innenfor en moderne forståelse av ytringsfriheten.

c) Myndighetene må (økonomiske rammevilkår):

• Sørge for et forutsigbart avgiftsregime som favner alle journalistiske medier
• Frigjøre all mediestøtte fra premisser knyttet til bestemte plattformer (les:papir)
• Sikre finansiering av nasjonal allmennkringkasting – lisensfinansiert og kommersielt.
• Innrette støtteordninger slik at de stimulerer til innovasjon og nytenkning
• Sørge for like konkurransevilkår for norske og utenlandske aktører i mediebransjen
• Sørge for tilstrekkelig støtte til utdanning, etterutdanning og kompetanseutvikling på bred front.
• Passe på at endringer i de økonomiske rammevilkårene innføres på en slik måte at det er tid og rom for omstilling for de mediehusene som blir berørt.

Les hele notatet her.