Document får publisere navn

Oslo byfogdembete har avvist en begjæring om midlertidig forføyning fra en gynekolog som er dømt for en rekke seksuelle overgrep mot egne pasienter. Gynekologen mente han hadde krav på anonymisering. Det var ikke byfogdembetet enige i.

Gynekologen, som har praktisert i Lørenskog, ble i Nedre Romerike tingrett dømt til 12 års fengsel og totalt rundt en million kroner i erstatning til en rekke ofre for det retten mente var påviste overgrep overfor egne pasienter. Dommen er anket. I forbindelse med domsavsigelsen nedla tingretten i utgangspunktet forbud mot gjengivelse av dommen i annet enn anonymisert form. Etter henvendelse fra Document.no anket Norsk Redaktørforening denne beslutningen, noe som gjorde at tingretten omgjorde den til ikke å gjelde navnet på domfelte. Den beslutningen har domfelte anket til lagmannsretten. Noen kjennelse derfra foreligger ikke.

Parallelt med dette fremmet domfelte krav om midlertidig forføyning ved Oslo byfogdembete. Det var imidlertid en begjæring som ble kontant avvist av byfogdembetet, uten at det ble avholdt muntlige forhandlinger. Document, ved sin prosessfullmektig, advokat Jon Wessel-Aas, mente begjæringen måtte avvises, fordi en kjennelse om midlertidig forføyning fra byfogdembetet kunne komme i motstrid med en kjennelse hos lagmannsretten. Det var Oslo byfogdembete enige i:

"Retten er enig med Document.no AS i at man ved å tillate begjæring om midlertidig forføyning fra (domfelte) kan risikere at en domstol (Oslo byfogdembete) pålegger ett rettssubjekt å anonymisere (domfelte) ved gjengivelse av straffedommen tilnærmet samtidig som lagmannsretten i ankesaken kan opprettholde tingrettens avgjørelse om at alle andre rettssubjekter står fritt til å offentliggjøre dommen uten å anonymisere (domfeltes) navn. Dette er etter rettens syn et klart eksempel på at å åpne for bruk av midlertidig forføyning i dette tilfellet medfører «en sprengning av lovens eget prosessystem»."

I tillegg til dette har retten vurdert om det uansett forelå såkalt "sikringsgrunn", altså var grunnlag for en midlertidig forføyning. Retten konkluderte med at det var det ikke:

"Retten tillegger at (domfelte) allerede i begjæringen har opplyst at omtalen av hans navn i tilknytning til straffesaken har vært massiv. Uten at det har avgjørende betydning nevner retten at Nedre Romerike tingrett – før omgjøring av sin beslutning om offentlig gjengivelse – varslet (domfelte) som ikke fremsatte innvendinger mot offentlig gjengivelse.

Retten bemerker dessuten at saksøkte (altså Document.no - vår anm.) hittil har forholdt seg og fortsatt forholder seg til Nedre Romerike tingretts beslutninger om adgangen til offentlig gjengivelse – (domfelte) navn ble ikke offentliggjort før retten besluttet å tillate dette. Retten finner det på denne bakgrunn sannsynlig at saksøkte også vil forholde seg til eventuell ny omgjøring etter anke og i så fall anonymiserer artikler som er publisert. I motsatt fall vil (domfelte) uansett kunne begjære midlertidig forføyning dersom saksøkte ikke overholder den til enhver tid gjeldende beslutning om hvorvidt dommen kan gjengis offentlig.

Vurdert ut fra saksframstillingen i begjæringen er vilkåret om sikringsgrunn ikke oppfylt, og det er etter rettens vurdering ikke adgang til å ta begjæringen til følge. Begjæringen forkastes derfor også på dette grunnlag."

Jeg er veldig fornøyd med at byfogdembetet ikke har tatt til følge denne, etter mitt syn, helt meningsløse begjæringen om midlertidig forføyning. Den typen virkemidler, som i realiteten er sensur fra domstolenes side, bør forbeholdes helt andre tilfeller enn dette, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.