Klager inn justitiarius-avslag til Sivilombudsmannen

Pressens offentlighetsutvalg ba tidligere i januar  Justis- og beredsskapsdepartementet om å offentliggjøre vurderingene av søkerne til embetet som justitiarius. 

Under følger brevet fra NRs spesialrådgiver Nils E. Øy til Sivilombudsmannen i sin helhet:

Jeg krevde innsyn i dokumentene fra de rådgivere Justisdepartementet utpekte for å vurdere utnevnelse av nye domstolleder i Høyesterett den 8. januar 2016. Den 14. januar fikk jeg avslag på innsynskravet, sammen med en begrunnelse, som vedlegges.

Jeg ber ombudsmannen vurdere avslaget, og særlig når det gjelder merinnsynsvurderingen.

Det er etter min vurdering ikke nødvendig i dette tilfelle å be om nærmere begrunnelse etter § 31 andre avsnitt, ettersom departementet har gitt slik begrunnelse i avslagsbrevet.

Avslaget er hjemlet i offentlighetsloven § 25 første ledd «som på vanlig måte i tilsettingssaker», skriver departementet. Dette – og også de summariske merinnsynsvurderingene i avslagets andre avsnitt -  tyder på at departementet ikke går særlig langt inn i problemstillingene omkring allmennhetens behov for innsyn i prosessen med utnevnelse en av landets aller fremste embetsmann. Departementet nevner overhode ikke de vurderinger omkring dette som er behandlet i forarbeidene til domstolloven kapittel 3 og de endringer som ble gjennomført der i 2001, etter forslag fra Domstolkommisjonen. Kommisjonen la vekt på at «større åpenhet og offentlig innsyn sannsynligvis vil bety økt tillit til dommerne og domstolene».

Justisdepartementet fulgte ikke opp alle kommisjonens forslag og intensjoner om økt innsyn, og valgte blant annet å foreslå at stillingen som høyesterettsjustitiarius ikke behandles av Innstillingsrådet og med den offentlighet som da ville følge. Det ble gjort unntak fra slik rådsbehandling for stillingen i § 55a, men uten at det ble sagt særlig presist om innsyn i prosessen om utnevnelse av justitiarius – med den konsekvens at denne prosessen blir mer lukket enn for vanlige dommerstillinger. Slik kan det umulig være ment.

I Ot. prp. nr 44 (2000-2001), punkt 8.9.12 er det uttalt at denne stillingen står i «en særstilling». I det følgende uttales det at «Etter Justisdepartementets vurdering bør regjeringen her stå noe friere enn i forhold til andre dommerutnevnelser.»

Dette utsagnet kan ikke være ment for å åpne for ekstremt hemmelighold, men for at regjeringen ikke skal være bundet av det ordinære innstillingsråd på samme måte som for andre dommerstillinger. I spørsmålet om meroffentlighets-vurderinger for dokumenter av betydning for domstolleder i Høyesterett er det stillingens helt spesielle særstilling som bør være avgjørende.

Ombudsmannen bes også legge vekt på at offentlighetsprinsippet, både lovmessig og i forvaltnings- og rettslig -praksis, har gjennomgått en betydelig utvikling i retning av økt innsyn, siden Domstolkommisjonen avga sin innstilling for Stortinget gjorde sine vedtak i 2001.