Krever tilbake tilgang til historiske opplysninger
En nylig endring har ført til at mediene ikke lenger har direkte tilgang til opplysninger om tidligere navn og adresser fra folkeregisteret. Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening mener endringen må reverseres.
I over 20 år har mediene hatt direkte tilgang til historiske opplysninger om navn, adresser og fødested gjennom tjenester som Infotorg og EVRY. Nå mener Skattedirektoratet at praksisen er lovstridig og har trukket tilbake tilgangen med umiddelbar virkning. Dette reagerer presseorganisasjonene på. I et felles brev til Skattedirektoratet krever organisasjonene at endringen må reverseres, og viser til at opplysningene er helt grunnleggende i for medienes journalistiske virke:
«Endringen får alvorlige konsekvenser for medienes mulighet til å drive undersøkende journalistikk, og dermed avdekke og omtale viktige saker. Adresse- og navnehistorikk er vesentlig i arbeid med undersøkende journalistikk. Det er nødvendig for å kunne kontrollere at det er den rette person man gjør journalistiske undersøkelser rundt (kontrollere identiteten), og for å gjenfinne personer som har byttet navn eller bolig. Det er ikke uvanlig at personer skifter navn eller flytter, og dette er særlig utbredt i kriminelle miljøer. Ved journalistiske undersøkelser ser vi ofte at den adressen vi har tilgang til, er en tidligere adresse hvor vedkommende ikke bor lenger. Det er også grunnleggende i kartlegging av hvem som kan ha forbindelser med hvem. Totalt har derfor tilgang til historiske opplysninger avgjørende betydning både for å kunne grave frem og kartlegge saker av stor samfunnsmessig betydning, men også for å kunne kontrollere faktiske opplysninger og dermed for muligheten til å gjengi korrekt informasjon.»
Presseorganisasjonene har også listet opp flere eksempler fra saker den senere tiden, der tilgangen har vært helt avgjørende.