Mer åpenhet - bedre beredskap

Opprydding i taushetsbestemmelsene, bedre dokumentinnsyn, bedre innsyn i nødetatenes løpende arbeid og bedre varslervern vil kunne gi bedre beredskap, skriver Kjersti Løken Stavrum (NP), Ina Lindahl Nyrud (NJ) og Arne Jensen (NR) i en kronikk i Verdens Gang.

Kronikken, som ble publisert mandag, lyder slik i sin helhet:

Riksrevisjonen har presentert en sterkt kritisk rapport om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Regjering og storting bør gjennomgå disse problemstillingene grundig.

Debatten rundt Riksrevisjonens rapport om beredskapsarbeidet mangler ett vesentlig poeng: Befolkningens mulighet til å følge med på hva som skjer er for dårlig. Riksrevisor Per-Kristian Foss presenterte nylig en sterkt kritisk rapport om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. På en rekke punkter, primært de som handler om oppfølging av underliggende etater, får departementet påpakning for mangelfull styring og oppfølging.

Vi mener særlig fem områder bør diskuteres.

Taushetsbestemmelser

Det har lenge vært behov for en grundig gjennomgang av de mange omfattende og uklare reglene om taushetsplikt i det norske lovverket. I tillegg til at reglene er vanskelig å tolke, er det vår erfaring at taushetspliktbestemmelsene praktiseres langt strengere enn det som har vært intensjonen.

«Mer åpenhet, mer demokrati» virker glemt. Behovet for taushet, av hensyn til personer, forretningsvirksomhet, beredskap og samfunnssikkerhet, trenger en gjennomgang.

Dette har ikke skjedd på nesten 30 år.

Innsyn i forvaltningens dokumenter

Såkalte organinterne dokumenter, det vi si dokumenter som sirkulerer internt i organet underveis i saksforberedelsen, kan unntas offentlighet, ifølge offentlighetsloven. Selv om forvaltningen ikke kan påvise noen mulig skade på offentlige interesser, unntar de ofte etter denne unntaksbestemmelsen.

Prinsippet om meroffentlighet brukes i liten grad. Vi mener det er grunn til å vurdere hele denne unntakshjemmelen på nytt.

22. juli-kommisjonens rapport viste flere steder til manglende eller dårlig intern kommunikasjon mellom offentlige etater.

Så lenge saken er under forberedelse, er det muligheter for å utvide eller endre temaet for saken, innsamle ytterligere informasjon og utarbeide alternativer. Offentlighet kan bety at politikere får kjennskap til opplysninger, kritiske vurderinger eller alternative løsninger. Protester vil også ofte være mer konstruktive, hvis de bringes inn i en offentlig debatt før beslutning treffes.

Også punktet om å holde hemmelig de delene av et dokument som inneholder råd om og vurderinger av hva et offentlig organ skal mene i en sak, bør endres.

Vår erfaring er at mange av de dokumentene som angår evalueringer og oppfølging av tiltak på beredskapsfronten blir holdt hemmelig.

Offentlighet om det faglige grunnlaget stimulerer til klargjøring av politisk tenkning og debatt om politiske ideer.

Innsyn i politiets dokumenter

Over år har mediene erfart at det er svært vanskelig å få ut informasjon om for eksempel bemanning og beredskapsplaner i politiet.

I praksis har det vært nesten umulig for norske medier å avdekke mangel på samsvar mellom behov og bemanning på ulike tider av døgnet og til ulike tider i løpet av uken, måneden eller året.

Mange redaksjoner har gjennom årenes løp forsøkt å få ut relevant informasjon om nivået på politiets bemanning, sett opp mot når det faktisk begås kriminalitet og når det er størst behov for politiets innsats. Dette har svært sjelden lykkes.

Innsyn i nødetatenes løpende arbeid

Overgang til et lukket nødnett har gjort det langt vanskeligere for mediene å følge og ettergå nødetatenes virksomhet.

Politiets kommunikasjon på Twitter fungerer ikke tilfredsstillende i slike sammenhenger. Samtidig er oppbevaring og arkivering av lydlogger fra nødetatene og tilgang til disse blitt svært aktuelt i flere saker den siste tiden, for eksempel i NOKAS-saken og 22. juli-saken.

Juridisk er det ingen tvil om at lydloggene i utgangspunktet er dokumenter i offentlighetslovens forstand, og at allmennheten kan be om å få se disse.

Regelverket knyttet til oppbevaring og arkivering har imidlertid vært fragmentarisk og til dels uklart.

Vi mener det er nødvendig med en grundig gjennomgang av det gjeldende regelverket, for å få en klar, åpen og enhetlig praksis.

Varslervern og kildevern

Selv etter at de nye reglene i arbeidsmiljøloven om vern av varslere trådte i kraft i 2007, har vi sett en rekke eksempler på at arbeidstagere som sier ifra om kritikkverdige forhold, blir utsatt for sanksjoner.

Vi vet også at mange offentlig ansatte er engstelige for å snakke med mediene, fordi de frykter reaksjoner og konsekvenser for egen karriere.

Vi bør få et tydelig forbud mot å etterforske anonyme arbeidstagere som ønsker å kommunisere fritt med journalister, slik de har i Sverige. Dette vil både styrke varsleres rettssikkerhet og muligheten for anonym varsling om viktige og vanskelige forhold. Svenske regler sier at hverken domstolen eller andre offentlige myndigheter har rett til å foreta undersøkelser for å finne en anonym kilde. Dette etterforskningsforbudet er straffesanksjonert.

I kjølvannet av Riksrevisjonens rapport bør regjering og storting benytte anledningen til en grundig gjennomgang av disse helt sentrale problemstillingene knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap.

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær, Norsk Presseforbund

Ina Lindahl Nyrud, advokat, Norsk Journalistlag

Arne Jensen, generalsekretær, Norsk Redaktørforening