NRK-redaktør slipper å vitne om 22.juli-tilbud

Redaksjonssjef i NRK Brennpunkt, Vibeke Haug, slipper å vitne om hvem det var som tilbød seg å formidle fortrolig etterforskningsmateriale fra politiet i 22. julisaken - mot betaling. Det har Høyesterett bestemt i en enstemmig kjennelse.

Det "tilbudet" striden står om gikk ut på at NRK, via en mellommann, skulle få materiale fra en ansatt i politiet - mot betaling. NRK avslo tilbudet. Det at tilbudet var blitt fremsatt, ble senere omtalt i en artikkel i Dagbladet, og deretter startet politiet etterforskning. Både programleder Håkon Haugsbø, redaksjonssjef Vibeke Haug og programsjef Lars Kristiansen ble avhørt av politiet, men ingen av dem ville gi opplysninger om hvem tilbudet kom fra. Deretter ble Vibeke Haug innkalt til rettslig avhør, og påtalemyndigheten - i dette tilfellet Spesialenheten for politisaker - fremmet påstand om at Haug måtte pålegges å oppgi opplysninger som kan føre til identifisering av vedkommende polititjenesteperson. NRKs advokat, Ane Stokland, har ført saken for Haug. Tingretten ga ikke påtalemyndigheten medhold. I lagmannsretten gikk det imidlertid annerledes. Haug anket deretter til Høyesterett, som nå altså enstemmig har konkludert med at kildevernet må gjelde. Førstevoterende skriver blant annet: "NRK Brennpunkt avslo ganske raskt det tilbudet som kilden formidlet, fordi det ville ha vært i strid med etiske retningslinjer å benytte seg av det, jf. særlig Vær varsom-plakaten punkt 3.2 og 3.11. Det kan spørres om de hensyn som ligger bak kildevernet, gjør seg fullt ut gjeldende når pressen selv ikke vil bruke kilden. For min del vegrer jeg meg for å gå inn på en slik grensedragning. Det kan ikke legges til grunn at potensielle kilder vil ha kjennskap til eller forstå slike distinksjoner. Dersom det gjøres unntak fra kildevernet i slike situasjoner, er jeg redd for at det – uansett om det isolert sett skulle være gode grunner for det – vil avleire seg et generelt inntrykk hos potensielle kilder om at de løper en risiko ved å henvende seg til pressen. Som det fremheves i Rt. 2010 side 1381 avsnitt 62, må det ses hen til "den mer langsiktige effekten av å skulle gjøre unntak – den såkalte 'chilling effect'", og at det i "det lange løp er … en risiko for at en mer utstrakt bruk av vitneplikt vil kunne medføre at viktige kilder blir borte"."  Her kan du lese hele Høyesteretts kjennelse.