NRK vant kildevernsak

Det konkrete tilbudet gikk ut på at NRK skulle få materiale fra en ansatt i politiet, via en mellommann. NRK avslo tilbudet. Det at tilbudet var blitt fremsatt, ble senere omtalt i en artikkel i Dagbladet, og deretter startet politiet etterforskning. Både programleder Håkon Haugsbø, redaksjonssjef Vibeke Haug og programsjef Lars Kristiansen ble avhørt av politiet, men ingen av dem ville gi opplysninger om hvem tilbudet kom fra. Deretter ble Vibeke Haug innkalt til rettslig avhør, og påtalemyndigheten - i dette tilfellet Spesialenheten for politisaker - fremmet påstand om at Haug måtte pålegges å oppgi opplysninger som kunne føre til identifisering av vedkommende polititjenesteperson. NRKs advokat, Ane Stokland, førte saken for Haug. Og retten ga ikke påtalemyndigheten medhold. Tvertimot konkluderer tingretten:

«Høyesterett har i Rt-2004-1400 avsnitt 46 på bakgrunn av EMD-praksis lagt til grunn at kildevernet i de tilfeller som omfattes av straffeprosessloven § 125 tredje ledd annet punktum, "langt på vei er absolutt", og at det for øvrig må "foreligge meget tungtveiende hensyn for å pålegge vitneplikt". … Ved vurderingen av om det her skal gjøres unntak fra kildevernet, finner retten det riktig å legge til grunn den mer langsiktige effekten av å skulle gjøre unntak – den såkalte "chilling effect", som ble fremholdt blant annet i Rt-1992-39 og Goodwin-saken fra 1996. I det lange løp er det en risiko for at en mer utstrakt bruk av vitneplikt vil kunne medføre at viktige kilder blir borte. Vesentlige samfunnsinteresser tilsier derfor etter rettens syn at media i størst mulig utstrekning bør kunne bevare anonymitet om sine kilder. I tillegg legges det vekt på at det i denne saken er snakk om dokumentasjon fra en sak av ekstrem allmenn interesse – 22. juli-saken. Retten ser det slik at vi befinner oss i ytringsfrihetens kjerneområde, og der er kildevernet etter Høyesteretts praksis er tilnærmet absolutt."  Her kan du lese hele tingrettens kjennelse.