Ny rapport: nordmenn åpne for krenkelser

Her kan du laste ned hele rapporten.

Rapporten inngår som del av prosjektet "Status for ytringsfriheten i Norge". Rapporten bygger videre på de omfattende studiene som ble gjennomført i 2013–14, og presenterer ferske resultater fra nye spørreundersøkelser gjennomført høsten 2015. 

Formålet med rapporten er å grave dypere i hvilke grenser befolkningen, journalister og redaktører trekker for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

Særlig tre spørsmål vil belyses:

Bør ytringer som oppfattes som sosialt uakseptable møtes med sosiale reaksjoner eller mer formelle og juridiske sanksjoner?

 Hvilke holdninger har befolkningen, journalister og redaktører til publisering av karikaturtegninger som kan virke krenkende på religiøse minoritetsgrupper?

Og tilkjennes muslimer, islamister, innvandringskritikere og høyreekstreme de samme sivile, politiske og demokratiske rettighetene, såfremt de følger norsk lov? 

Her er noen av hovedkonklusjonene i rapporten:

• Aksepten for ytringer som kritiserer religioner er høy, og et flertall aksepterer også ytringer som kan oppleves krenkende på muslimer, jøder og kristne.
• Langt færre støtter imidlertid retten til å fremsette ytringer som er hånende, nedsettende eller rasistiske, også når det understrekes at ytringen ikke innebærer vold.
• Befolkningen veier også religiøse gruppers sikkerhet betydelig tyngre enn deres følelser, når dette blir satt opp mot ytringsfriheten. Grensene som trekkes for ulike typer ytringer fremstår først og fremst som sosiale, ikke juridiske.
• Selv om svært få ønsker at de ulike ytringene skal medføre juridiske konsekvenser, er det likevel en god del som ønsker at nedsettende ytringer bør sanksjoneres gjennom formaliserte ikke-juridiske reaksjoner, slik som fellelse i PFU eller utestengelse fra sosiale medier.
• Analysene tyder på små endringer i befolkningens holdninger i perioden 2013-2015. Noen færre uttrykker et ønske om å begrense ytringer – selv når disse håner, mobber eller er nedsettende – men denne endringen ser i hovedsak ut til å skyldes en økt aksept for nedsettende ytringer innenfor den private sfæren.
• Samtidig kan analysene tyde på en tendens til noe mer selvbegrensning i perioden, i den forstand at flere sier de ikke ville uttrykt en mening som var viktig for dem i lys av ulike former for sosial risiko. Dette gjelder særlig når den sosiale risikoen peker mot en selv som avsender – snarere enn mot mottakeren – for eksempel hvis ytringen kan føre til at en blir latterliggjort.
• Særlig journalister, men også befolkningen, uttrykker en relativt høy grad av toleranse overfor muslimer, islamister, innvandringskritikere og høyreekstreme, men forutsetter at norsk lov overholdes. 
• Høyreekstreme ytringer og grupperinger skiller seg ut som det man i minst grad vil akseptere. Innvandringskritikere tilkjennes politiske rettigheter – forenings- og forsamlingsfrihet og retten til å stille partiliste i stortingsvalg. Men toleransen er mindre for innvandringskritikeres rett til å være samfunnsfaglærer og til å ytre seg i kommentarfeltene.
• For muslimer er forholdet omvendt. Mange er skeptiske til at et muslimsk parti skal kunne stille liste til stortingsvalg, men for de fleste er det greit at en muslim kan tilsettes om samfunnsfaglærer i skolen.
• Når det gjelder ytringer er det et tydelig delt bilde, med relativt høy toleranse for alle typer ytringer på kronikkplass, men lavere toleranse for ytringer i kommentarfelter. Journalister er gjennomgående mer tolerante enn befolkningen forøvrig. Størst er forskjellen når det gjelder holdninger til muslimer.
• Resultatene i rapporten tyder på at ytringsfriheten som verdi står sterkt i den norske befolkningen, men det er liten tvil om at mange utviser en tydelig varsomhet. Denne varsomheten kommer særlig fram i analysene av hvilke konsekvenser befolkningen ønsker for uakseptable ytringer og i analyser av aksept for publisering av potensielt krenkende karikaturtegninger.

Les forskernes kronikk i Aftenposten her.