Økt ytringsfrihet, men...
Halvparten av befolkningen ytrer seg på sosiale medier. De redaktørstyrte mediene åpner opp og er blitt flinkere til å finne fram alternative kilder. Men lojalitet overfor arbeidsgiver, ubehagelige erfaringer og frykt for å bli latterliggjort kan bidra til å innskrenke ytringsrommet. Her kan du laste ned hovedrapporten fra Status for ytringsfriheten i Norge som ble lagt fram onsdag.
Onsdag lanserte ISFs forskere sammen med samarbeidspartnere fra Universitet i Oslo (IMK), FAFO, TNS Gallup, og advokat Jon Wessel Aas rapporten "Status for ytringsfriheten i Norge" i anledning avslutningskonferansen for prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge - Fritt Ords monitorprosjekt.
Rapporten består av fem hoveddeler, hver med to kapitler:
- Ytringsfrihetenes holdninger og regelverk
- Ytringsfrihet i et flerkulturelt samfunn
- Ytringsfrihetens infrastruktur og profesjoner
- Digitalisering og nye deltakelsesformer
- Vilkår for ytringsfrihet i arbeidslivet.
Undersøkelsen viser at dobbelt så stor andel av de som tilhører religiøse og etniske minoriteter vegrer seg for å gå inn i offentlig debatt igjen etter å ha mottatt hatytringer, sammenlignet med de som er del av majoritetsbefolkningen. De frykter sanksjoner fra sine egne eller storsamfunnet.
– Jeg planlegger dagene mine før og etter en offentlig ytring. Jeg må jevnlig ta pauser fra det offentlige ordskiftet og vurdere ting fra dag til dag, sier Bushra Ishaq til Vårt Land.
Endelig vet vi hvorfor kvinner og minoriteter er underrepresentert i den offentlige debatten, skriver Martine Aurdal i Dagbladet.
Hilde Sandvik i Bergens Tidende setter rapporten i sammenheng med de viktige politiske avgjørelsene som skal tas rundt medienes rolle framover. Les hennes kommentar her.
Kapittel 5 i rapporten handler om journalistikk i en digital tidsalder. Analysen er basert på femten intervjuer med redaktører og digitale strateger i sentrale norske mediehus og basert på en survey blant NJ-medlemmer i 2014. En tredjedel av journalistene svarte at de er helt eller delvis enig i at journalistikken befinner seg i en krise på grunn av digitaliseringen. Også intervjuene med redaktørene gir et ambivalent inntrykk. Flere vil ikke betegne situasjonen som en krise, men en dramatisk omstilling, en transformasjon eller et teknologisk paradigmeskifte.
Samlet gir svarene i undersøkelsen et tvetydig og mangfoldig bilde av digitaliseringens effekter på journalistikken. Mens noen uttrykker bekymring på den fremtidige kvalitetsjournalistikkens vegne, vektlegger andre at de oppfatter journalistikken som bedre enn tidligere. Forskerne konkluderer med at det selv om det er en økonomisk situasjon som er alvorlig for bransjen, er det liten grunn til å rope varsko når det gjelder journalistikken.
Kapttel 7 i rapporten handler om ytringsfrihet i den offentlige debatten. Her er en rekke sjefredaktører og debattredaktører intervjuet.
Forsker Karoline Andrea Ihlebæk konkluderer med at portvaktfunksjonen til de redaktørstyrte mediene er utfordret, men at redaktørene har en offensiv holdning til å fortsatt være premissleverandør for samfunnsdebatten.
Redaksjonene er blitt mer avhengige til å lytte til og inkludere nye stemmer samt benytte seg av publikums rolle som "gatewatchere" og distrubutører. Denne utviklingen er positiv for ytringsfrihetens kår.Forskeren påpeker imidlertid utfordringene knyttet til hurtighet og problemer med å kontrollere debatten - særlig på sosiale medier. Positivt er det imidlertid at samfunnsdebatten i økende grad blir gjenstad for metadebatt.