PFU delt om aktiv dødshjelp-dokumentar

Flertallet i PFU mente NRK Brennpunkt hadde opptrådt kritikkverdig. Mindretallet ville frikjenne mediet, mens Henrik Syse mente dokumentaren om aktiv dødshjelp var brudd på god presseskikk.

NRK Brennpunkts dokumentar "Den siste reisen" om aktiv dødshjelp førte til en krevende debatt i Pressens Faglige Utvalgt (PFU) tirsdag. Se opptak fra debatten her.

Utvalget var splittet i tre fraksjoner, der et flertall mente at NRK Brennpunkt hadde opptrådt kritikkverdig, et mindretall bestående av Henrik Syse mente at overtredelsene var så alvorlige at det var brudd på god presseskikk, mens et mindretall tok dissens og fulgte sekretariatets innstilling om at det etter en samlet vurdering ikke var brudd på god presseskikk. Les mer i Journalisten.

Her er PFUs uttalelse i saken:

Sak 082ABC/15 – A: Anne Lise A.Elgesem, B: Rådet for legeetikk, C: Menneskeverd mot NRK Brennpunkt

Pressens Faglige Utvalg uttaler:

Klagen gjelder NRK Brennpunkts film «Den siste reisen», sendt første gang i mars 2015.
Filmen følger en norsk kvinne på hennes reise til en klinikk i Sveits der hun får hjelp til å ta sitt eget liv. Klagerne, en privatperson, helseinstitusjoner og en livsvernorganisasjon, mener NRK har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.9. Punktet oppfordrer pressen til å unngå beskrivelse av selvmord som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

NRK avviser klagen. Det anføres at det relevante punktet i Vær Varsom-plakaten er ment i tilknytning til mer impulsive handlinger. Det stilles også spørsmål om det egentlig er snakk om selvmord slik man har tenkt når punkt 4.9 i sin tid ble utformet. NRK viser til at det er et program som må fungere som debattgrunnlag og som viser hva legeassistert hjelp til å avslutte livet er. Det anføres at det ikke finnes grunnlag for å hevde at en film som denne fører til at flere velger å ta sitt eget liv.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast tre forhold som berøres i klagen og i tilsvarsrunden. For det første mener utvalget at filmen omtaler et selvmord. Kvinnen reiser til Sveits for å få hjelp til å dø, og det er kvinnen selv som tar beslutningen og utfører den endelige handlingen. Kvinnen har også gitt sitt skriftlige samtykke til at filmen ble laget, og vist etter hennes død. For det andre handler ikke klagen om den omtalte kvinnen, men om den mulige smitteeffekten programmet måtte ha. For det tredje må det fastslås at det ikke er dokumentert om programmet virkelig har hatt slik effekt, men at det er muligheten for at det har skjedd/kan skje, det er snakk om.

Det er naturligvis forståelig at «Den siste reisen» får organisasjoner og personer til å reagere, på rent humanitært, religiøst og profesjonelt grunnlag. De klagende organisasjonene må anses å være motstandere av legeassistert selvmord, men det finnes også noen som arbeider for at dette som man nå må reise til utlandet for å få hjelp til, også skal bli tillatt i Norge. Filmen inngår altså i en samfunnsdebatt, noe NRK har framhevet i sin argumentasjon. Pressens Faglige Utvalg har selvsagt ingen mening om den aktuelle problemstillingen, og forholder seg kun til om den påklagede filmen holder seg innenfor de gjeldende presseetiske reglene.

Det tydeliggjøres i filmen at det er en lang prosess før man kan reise til Sveits for den endelige handlingen. Og det gjøres også klart at det er konkrete kriterier som må oppfylles før man kan få sitt ønske om assistert selvmord innvilget. Dette må, slik utvalget ser det, være et vesentlig argument når man skal vurdere om filmen har smitteeffekt. Den fullstendige teksten i punkt 4.9 er slik:

«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Publiseringen inngår i samfunnsdebatten om aktiv dødshjelp, og er derfor av allmenn interesse. «Den siste reisen» er en isolert historie om en kvinne som har tatt en slik beslutning, og om hvordan dette gikk til – sett fra hennes ståsted. Utvalget kan derfor ikke avvise påstander om at filmen kan gi andre en idé om å kontakte Lifecircle eller andre som gir en slik assistanse. Klagerne har, med litt ulikt utgangspunkt, etterlyst et mer balansert program, med motforestillinger og eventuelt med en mer kritisk tilnærming. De har også etterlyst råd og tips til potensielle selvmordskandidater om hvor man kan henvende seg for å få hjelp, slik at man ikke tar sitt eget liv. Det er forståelige ønsker.

Utvalget står fram til dette punktet samlet. Heretter deler utvalget seg i et flertall og et mindretall:

Gitt filmens svært alvorlige tema, og usikkerheten knyttet til mulig smitteeffekt, mener utvalgets flertall at NRK skulle ha utvist større varsomhet i formidlingen av handlingsforløpet eller på annen måte forsikret seg om at siste setning i plakatens punkt 4.9 var ivaretatt.

Det er bredt akseptert innenfor forskningen at detaljert omtale av selvmordsmetoder kan ha en smitteeffekt. Dette er også grunnen til at dette er spesielt omtalt i Vær Varsom-plakaten. Samtidig som det er positivt at problematikken rundt selvmord, herunder legeassistert selvmord, omtales, er det derfor viktig at man søker å unngå en unødig detaljeringsgrad. Videre bør man være nøye med å presentere alternativer til selvmord og måter man kan forebygge selvmord på.

Utvalgets flertall finner at NRK har opptrådt kritikkverdig.

Utvalgets medlem Henrik Syse slutter opp om denne uttalelsen, men mener dette medfører at NRK har brutt god presseskikk.

Alf Bjarne Johnsen,

Frode Hansen, Henrik Syse, Eva Sannum

Dissens:

Gitt filmens svært alvorlige tema, og usikkerheten knyttet til mulig smitteeffekt, mener utvalgets mindretall at NRK kunne ha utvist en noe større varsomhet i formidlingen av handlingsforløpet eller på annen måte forsikret seg om at siste setning i plakatens punkt 4.9 var ivaretatt. Utvalget mener likevel at programmet er innenfor det presseetisk akseptable.

Etter en samlet vurdering finner utvalgets mindretall at NRK ikke har brutt god presseskikk.
Oslo 25. august 2015

Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Amal Aden

Sammendrag av saken finner du her.