Regjeringsstrategi mot hatefulle ytringer

Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer ble i dag lansert av statsminister Erna Solberg (H), barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP), kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og statssekretær i Justisdepartementet Ove André Vanebo (FrP).

- Ytringsfriheten står sterkt i Norge og vi må tåle en skarpt formulert debatt. Samtidig vet vi at mange vegrer seg for å delta i den offentlige samtalen fordi de har blitt møtt med hets og hatefulle ytringer. Det gjør at debatten blir fattigere og det er et tap for demokratiet, sier statsminister Erna Solberg.

Les strategien her.

Strategien inneholder 23 tiltak på seks innsatsområder: kunnskap, rettssystemet, mediesektoren, barn og unge, møteplasser og arbeidslivet.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) laget en kunnskapsoppsummering som består av tre delrapporter om hatefulle ytringer. Her kan du lese mer og laste ned delrapportene. 

Statsminister Erna Solberg understreket at politikere har et særlig ansvar for å sørge for et godt ytringsklima. Fra flere hold har statsministeren måttet tåle skarp kritikk for at flere av hennes regjeringsmedlemmer ikke tar det ansvaret. "Statsministerens pinlige ytringsspagat" var tittelen på kommentaren til Joacim Lund i Aftenposten.

Strategien inneholder et eget kapittel om mediesektoren. Her er teksten:

Mediesektoren

Statens ansvar på medieområdet er å fremme ytringsfrihet og demokrati ved å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, jf. Grunnloven § 100. Hovedmålet for regjeringens mediepolitikk er derfor å fremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i dagens og fremtidens digitale mediesamfunn.

I mediesektoren er det nødvendig å trekke et skille mellom to medieformer. Den ene er de redaktørstyrte, journalistiske mediene, som fyller en helt spesiell demokratisk funksjon og som er underlagt bransjeetikk og publisistiske normer. På den andre siden har vi de brukerstyrte, elektroniske tjenestene som sosiale medier, blogger osv. Redaktørstyrte medier De redaksjonelle massemediene er sentrale som formidlere av profesjonell journalistikk og samfunnsdebatt. Vi trenger fortsatt fellesarenaer for den offentlige samtalen som er underlagt etiske regler og Vær Varsom-plakaten (Pressens faglige utvalg 2015), og som sikrer etterrettelighet og troverdighet.

En av medienes viktigste oppgaver i et demokrati er å føre uavhengig og kritisk oppsyn med offentlig myndighetsutøvelse (ibid.). Det er derfor et sentralt politisk mål å ivareta pressens redaksjonelle uavhengighet fra statlige myndigheter.

Innenfor de redaktørstyrte mediene tilsier dette at håndteringen av lovlige ytringer er redaktørens eneansvar, og noe som reguleres gjennom medienes etiske selvjustis. Det er bred politisk enighet om at redaksjonelle og medieetiske spørsmål av prinsipielle årsaker bør overlates til bransjen selv.

Gjennom formidling av nyheter og debatt fra ulike deler av samfunnet spiller massemediene en viktig rolle i å fremme kunnskap om og innsikt i andre menneskers livssituasjon. Kunnskap og innsikt fremmer forståelse, noe som kan forebygge hatefulle ytringer.

Brukergenerert innhold publisert innenfor redaktørstyrte medier reiser særlige spørsmål. Pressens etiske regelverk pålegger ikke forhåndsredigering, men slår fast at «Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse.» Videre slås det fast at «Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk» (ibid pkt. 4.17). Norsk Redaktørforening arbeider i tillegg med en veileder for redaksjonenes moderering av nettdebatter.

Sosiale medier, diskusjonsfora, blogger og andre brukerstyrte, elektroniske tjenester Internett har gitt oss nye muligheter til å ytre oss og delta i samfunnsdebatten, i tillegg til å produsere og formidle eget innhold. Internett og sosiale medier har senket barrierene for å dele alle typer ytringer, og får stadig større betydning i nyhetsformidling og kommunikasjon.

En av de store fordelene med sosiale medier er at de gjør det mulig for grupper som normalt ikke blir hørt i den offentlige debatten å få en stemme. Der avisredaktøren tidligere avgjorde hvem og hvilke ytringer som slapp til i offentligheten, er offentligheten nå i prinsippet tilgjengelig for alle. Dette innebærer både en betydelig utvidelse av mediemangfoldet og en demokratisering av det offentlige rommet.

Terskelen for å spre hets og hatefulle ytringer er lavere på nett enn ansikt til ansikt. I sosiale medier og diskusjonsfora kan temperaturen bli høy når ulike debattanter kjemper for sin versjon av sannheten. En aggressiv og hatefull tone kan ha en nedkjølende effekt på samfunnsdebatten ved at enkelte ikke ønsker å ta belastningen, og derfor trekker seg ut av diskusjonen.

Derfor er det viktig å understreke at de økte mulighetene fører med seg et økt ansvar. Alle som aktivt velger å publisere egne eller andres ytringer har et selvstendig ansvar for det som publiseres.

Dette vil regjeringen arbeide forHovedmålet for regjeringens politikk for redaksjonelle medier er å fremme god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i dagens og fremtidens digitale mediesamfunn. Dette oppnås ved å legge til rette for et mangfold av nyhetsog aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert en sterk, nasjonal allmennkringkaster.

Hovedmål En mangfoldig nyhetsformidling og demokratisk samfunnsdebatt hvor ingen grupper eller enkeltpersoner utestenges som følge av hatefulle ytringer

Delmål: Fremme mediemangfoldet og bidra til et fortsatt høyt nyhetskonsum i Norge i fremtiden, til beste for samfunnsdebatten og demokratiet

TILTAK 16: Fremme mangfold i mediene gjennom direkte og indirekte økonomiske virkemidler

Regjeringen moderniserer nå de mediepolitiske virkemidlene. Det nye, plattformsnøytrale produksjonstilskuddet ble innført fra 2014, og momsfritak for elektroniske nyhetstjenester trådte i kraft 1. mars 2016. Norge er med dette det første landet i Europa som innfører avgiftsfritak for elektroniske nyhetsmedier. Tiltaket vil fremme mediemangfoldet og bidra til et fortsatt høyt nyhetskonsum i Norge i fremtiden, til beste for samfunnsdebatten og demokratiet. Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Delmål: Innrette statens økonomiske virkemiddelapparat på best mulig måte for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale og for å stimulere til et mangfoldig medietilbud

TILTAK 17: Utvalg for å vurdere mediemangfoldet i Norge Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan mediemangfoldet i Norge kan opprettholdes i lys av pågående endringer i mediesektoren. De tradisjonelle nyhets- og aktualitetsmediene møter en rekke utfordringer, og de etablerte forretningsmodellene er under press. Avissektoren er foreløpig sterkest påvirket med svikt i annonsemarkedet, opplagsnedgang og utfordringer knyttet til brukerbetaling. Utvalget skal se på denne utviklingen og hvordan den påvirker mangfoldet. Målet er å finne ut hvordan statens økonomiske virkemiddelapparat best kan innrettes for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale og stimulere til et mangfoldig medietilbud. Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU til Kulturdepartementet innen 1. mars 2017.

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Delmål: Modernisere reglene for plassering av det rettslige ansvaret for innholdet som publiseres i mediene

TILTAK 18: Ny utforming av straffeloven § 269 om redaktøransvar Klare regler for plassering av det rettslige ansvaret for medieinnhold er en forutsetning for å kunne stille noen til ansvar for lovbrudd og dermed for at straffebestemmelser om for eksempel hatefulle ytringer kan håndheves effektivt. Et effektivt ansvarssystem vil derfor fremme et åpent og sunt debattklima.

Ansvarssystemet på medieområdet ble utredet av Medieansvarsutvalget i NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Kulturdepartementet arbeider med å følge opp utredningen, og vil i denne sammenheng blant annet vurdere om straffeloven § 269 om redaktøransvar kan utformes på en mer teknologinøytral måte.

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet