Vedtok redusert innsyn i byrådskommuner
Selv om en av forslagsstillerne hoppet av, så vedtok flertallspartiene på Stortinget; Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti det omstridte forslaget til reduksjon av innsynet i de såkalte byrådskommunene.
Senterpartiet, SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne stemte mot. Venstres nestleder Ola Elvestuen tilhørte de opprinnelige fem forslagsstillerne. Venstre har imidlertid valgt å hoppe av og stemme mot det forslaget man selv var med på å fremme.
Mens representanter for flertallspartiene fremhevet behovet for å skape de samme vilkår for parlamentarisk styrte kommuner og regjeringen, var motstanderne svært kritiske både til realitetene i saken og til prosessen.
- Dette handler ikke om enkelte ivrige gravere som ikke er fornøyde, det handler om lokaldemokratiet, det omhandler selve nervesystemet i lokaldemokratiet. Man innførte parlamentarismen for å svekke det såkalte rådmannsveldet og styrke de politiske prosessene. Med dagens vedtak bidrar flertallet til at det motsatte skjer, sa Kirsti Toppe, Senterpartiet.
I praksis betyr lovendringen at innbyggerne i Bergen, Tromsø og Oslo ikke vil vite at byrådet i forberedende møter diskuterer en sak før byrådet har landet på sin endelige beslutning og saken skal videre til bystyret. I tillegg til byrådkommunene vil lovendringen føre til økt hemmelighold i fylkeskommuner med parlamentarisk styringsmodell - Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner.
- Det er trist at stortingsflertallet øker hemmeligholdet og dermed svekker lokaldemokratiet i de parlamentarisk styrte kommunene. Ekstra alvorlig er det at dette skjer gjennom et hastevedtak, uten utredning og høringsrunde, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.
Senterpartiets Geir Inge Lien var den eneste i Justiskomiteen som stemte mot forslaget. Han mener den foreslåtte lovendringen legger til rette for en lukking av saksbehandlingen i kommunene, og at ubehagelige fakta og faglig usikkerhet kan bli skjøvet under teppet. Flertallet - medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti - gikk imidlertid inn for forslaget - med følgende tillegg:
- Stortinget ber regjeringen om å evaluere endringen av offentleglova 16 første ledd tredje punktum på egnet måte i løpet av tre år.
- Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at offentlige institusjoner og etater gjennomgår reglement og retningslinjer med sikte på å bedre åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet.
Her er justiskomiteens innstilling.
Forslaget ble fremmet av Geir S. Toskedal (KrF), Helge André Njåstad (Frp), Ingjerd Schou (H), Jorodd Asphjell (Ap) og Ola Elvestuen (V), og har møtt massiv kritikk fra medieorganisasjonene og en rekke jurister som argumenterer med at dette vil innskrenke innsynet i kommuner med såkalt parlamentarisk styre.
- Lovforslaget er ikke Stortinget verdig, og det er ikke demokratiet verdig, sa NRs generalsekretær Arne Jensen under høringen om saken i justiskomiteen 12. mai.
Medieorganisasjonene håpet på forhånd at Stortinget ville utsette eller avvise den endelige behandlingen av forslaget om å innskrenke innsynet i politiske prosesser i byrådskommunene.
Norsk Redaktørforening har i et eget brev til stortingsgruppene, samt til Stortingets justiskomité protestert mot både forslaget og prosessen. Her kan du lese lovforslaget. Og her er NRs høringsinnspill samt protestbrev.