Vil ha digital nullmoms

"Kanskje vi kan håpe på at politikerne ikke rugger ytterligere i en båt som allerede er i kraftig storm", skriver NRs generalsekretær i en kronikk i dagens utgave av Dagens Næringsliv. Du kan også lese den her.

Det er alvor nå

Av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Det er mye godt livsmot i norske redaktører. I en tid hvor de tradisjonelle inntektsmodellene er i oppløsning, og nye robuste modeller ennå ikke er etablert, i en tid hvor svært mange av Norsk Redaktørforenings medlemmer er opptatt av å finne penger som kan spares, pågår det samtidig en omfattende journalistisk innovasjon. Det er nesten ikke til å tro.

For det er ikke slik at den krisen mange norske redigerte medier nå opplever er en journalistisk krise. Tvert imot. Trolig har det aldri vært produsert mer grundig og kvalitativ journalistikk enn nå. De samlede lesertallene tyder da heller ikke på noen faglig krise. Problemet er at den inntektsmodellen som har båret mange av tradisjonelle journalistiske produktene er i oppløsning. Det nytter det ikke klage over. Ny teknologi har demokratisert tilgangen til det offentlige rom, og fratatt tradisjonelle medier et privilegium hva gjelder distribusjon og muligheter for å nå ut til et større publikum.

Alle som lever og ånder for ytringsfrihet og ytringsdemokrati må ønske den utviklingen velkommen. Samtidig må det være mulig å etablere modeller som gjør at vi også i fremtiden kan finansiere den kvalitetsjournalistikken som utgjør kjernen i det vi litt svulstig kaller medienes samfunnsoppdrag. De fleste av oss vil vel også være enige om at til tross for den tilveksten det offentlige rom har fått gjennom sosiale medier, blogger og tidvis avanserte hjemmesider fra offentlige etater, bedrifter og organisasjoner, så har de ikke i synlig grad klart å erstatte det journalistiske arbeidet som legges ned i landets mange profesjonelle redaksjoner.

Den såkalte mediestøtten – direkte og indirekte – er ett viktig element i dette bildet. De fleste av oss vil vel være enige om at det beste ville være dersom myndighetene ikke måtte forholde seg til medienes økonomi overhodet. Det beste ville være om alle norske medier sto solid på økonomisk egne bein – langt fra statlige medietilsyn og departementer. Så er det slik at det norske mediemarkedet er lite. Svært lite. Derfor er det – som for mange mer typisk kulturelle formater – nesten umulig å skape et bærekraftig mangfold, dersom ikke fellesskapet bidrar på en eller annen måte.

Den sittende regjeringen har gjort viktige grep, blant annet ved å legge til rette for å gjøre den direkte mediestøtten plattformnøytral. I tillegg har man satt i gang arbeidet med å få redusert momsen på digitale redaksjonelle produkter. Det såkalte momsfritaket er, som Anders Cappelen meget riktig påpekte i DN lørdag, ikke et fritak for mediebedriftene, men for aviskjøperne. Hvorfor? Fordi det helt siden innføringen av momsen har vært en prinsipiell og tverrpolitisk enighet om at det frie ord ikke skal momsbelegges. Men det var før internett. Per i dag gjelder fritaket bare papiravisene, mens det samme journalistiske produktet formidlet digitalt er omfattet av 25 prosent moms. Det er ikke bærekraftig.

Det vil kulturminister Thorhild Widvey gjøre noe med, og det skal hun ha ros for. Utfordringen er at hun så langt ikke har villet gå inn for nullmoms på digitale redaksjonelle produkter. Derimot vil hun senke den fra 25 til – kanskje – åtte prosent. Samtidig åpnes det for å innføre en tilsvarende lavmoms på papiravisene. Det kan vise seg å være et skjebnesvangert grep.

Utfordringen består i at selv om mange mediehus opplever markant fall i papiravisopplaget, og nå også dramatiske fall i annonseinntektene på papir, så er det fortsatt for mange papirproduktet som er den bærende inntektskilden. Det er imidlertid ikke rom for brå og betydelige prisøkninger på papirproduktet. Det vil fremskynde en utvikling med fall i de tradisjonelle inntektene, samtidig som de digitale inntektene fortsatt ikke er på plass. En slik nedadgående spiral kan fort ta knekken på de mindre robuste avishusene.

Nå lanseres tanken om fortsatt nullmoms på papir, og potensielt nullmoms på digitale produkter. Det ville være et viktig håndslag til mange mediehus som allerede lever i stor usikkerhet. Jeg kjenner svært mange norske redaktører. Ingen av dem valgte journalistikken eller redaktørutfordringen fordi de liker å kutte kostnader og pushe sluttpakker. De tok jobben fordi de gjerne vil utvikle og forbedre journalistikken, og derigjennom bidra med noe meningsfylt i det norske samfunnet.

Bare så det er sagt: Den uavhengige kvalitetsjournalistikken kan ikke reddes gjennom statlige tiltak. Men kanskje vi kan håpe på at politikerne ikke rugger ytterligere i en båt som allerede er i kraftig storm?