Her er utkast til en medieansvarslov

I forbindelse med en debatt om medieansvar under Arendalsuka, fredag 14. august, annonserte Arbeiderpartiets mediepolitiske utvalg at de ønsker å fremme forslag om en ny medieansvarslov. Les mer her.

 Noe konkret forslag til lovtekst foreligger ikke, men ifølge uttalelser fra utvalgets leder, Arild Grande, ser det ut som utvalget ser for seg følgende hovedpunkter:

• Et teknologinøytralt redaktøransvar.
• Eneansvar for redaktøren.
• Et absolutt kildevern.
• Forbud mot å etterforske hvem som er medienes kilder

Alt dette er elementer som inngår i det utkastet til ny medieansvarslov som Norsk Redaktørforenings daværende generalsekretær, Nils E. Øy, utarbeidet allerede i 2010, i forbindelse med arbeidet i det såkalte mediansvarsutvalget. I tilknytning til dette notatet har vi laget et lovspeil, hvor vi setter NRs lovutkast opp mot dagens lovregler. Vi har også tatt med hele lovteksten til slutt. Vi understreker at forslaget ikke er formelt behandlet i NRs styre. Her er en gjennomgang av hovedelementene i forslaget fra Aps mediepolitiske utvalg, som altså i utgangspunktet korresponderer godt med NRs utkast:

• Et teknologinøytralt redaktøransvar. I dag er det slik at straffeloven (både dagens §431, og den nye §269 som trer i kraft 1. oktober) kun omhandler det objektive redaktøransvaret i trykte medier og kringkasting. NR har ment at dette bør gjøres teknologinøytralt.
• Samtidig har NR understreket at når det gjelder brukergenerert innhold så er det primært den som skriver innleggene som må stilles til ansvar. Den ansvarlige redaktør vil overta dette ansvaret på visse premisser, for eksempel når:

-       Redaktøren har gitt forfatteren såkalt anonymitetsvern

-       Redaktøren ikke vil gi opplysninger som kan identifisere forfatterne av klart lovstridig innhold

-       Redaktøren ikke fjerner lovstridig innhold når han blir gjort oppmerksom på det

Dette kan bidra til å trekke fornuftige grenser som både ivaretar hensynet til levende debatter på nettet, og som samtidig tvinger redaktøren til å foreta noen valg og til en viss grad å røkte det brukergenererte innholdet.

• Eneansvar for redaktøren. Dette er et system etter svensk modell, som har et rent såkalt kunstig redaktøransvar, som innebærer at ingen kilder, journalister, redigerere eller lignende kan holdes personlig ansvarlig for det som publiseres. Et slikt eneansvar vil tydeliggjøre redaktøransvaret, og styrke redaktørens stilling, og dessuten overflødiggjøre det meste av den kildejakten vi ser i dag.
• Et absolutt kildevern tar utgangspunktet i at kildevernet er til for samfunnet og samfunnsdebatten. Det innebærer at journalister og redaktører som har lovet en kilde anonymitet kommer i straffeansvar dersom de oppgir kildens identitet. Kildevernet går altså fra å være et privilegium for redaktøren, til å være et reelt vern for kilden. Utgangspunktet her er svenske regler, som har enkelte avgrensninger, men som gir et langt sterkere vern enn dagens norske regler.
• I forlengelsen av dette ligger altså et etterforskningsforbud, også det i tråd med den svenske modellen (som også riktignok har noen avgrensninger), men som vil gjøre kildevernet langt mer helt og reelt.

Det har vært stilt spørsmål ved hvem en medieansvarslov skal omfatte, blant annet med tanke på avgrensning mot private bloggere, Facebook-kontoer osv. NR-sekretariatet mener det er naturlig å avgrense lovens virkeområde i tråd med virkeområdet for lov om redaksjonell fridom i media, som altså dekker profesjonelle nyhets- og aktualitetsmedier.

NR-sekretariatet understreker at lovforslaget ikke er styrebehandlet. Det er heller ikke avklart nøyaktig hvordan Arbeiderpartiets mediepolitiske utvalg ser for seg detaljene i en medieansvarslov. Sekretariatet mener uansett at NR-utkastet er et godt utgangspunkt å bygge videre på.  I tillegg til de nevnte punktene har NR også tatt inn punkter om blant annet:

• Plikten til å ha en ansvarlig redaktør
• Plikten til å opplyse om hvem som er ansvarlig redaktør og utgiver
• Redaksjonell uavhengighet (integrering av den nåværende lov om redaksjonell fridom i media)
• Ansvar i forhold til skadeerstatningsloven
• Rettslig ansvar for reklame og annonser

 I sum mener NR-sekretariatet at en ny, samlet og teknologinøytral medieansvarslov vil bidra til å tydeliggjøre redaktøransvaret og redaktørrollen, styrke den redaksjonelle uavhengighet og kildevernet og derigjennom bedre de journalistiske rammevilkårene i Norge.

Her kan du lese hele notatet, samt lovspeilet med konkrete lovtekster, sammenholdt med dagens ansvarslovgivning.